Hopp til innhold

Bataclan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bataclan
Beliggenhet
Adresse50 boulevard Voltaire
LandFrankrike[1]
Område11. arrondissement
StedParis
Historiske fakta
FormålTeater
ArkitektCharles Duval
Etablert1865
Påbegynt1864
Ferdigstilt3. februar 1865
Restaurert2006
Kart
Bataclan
48°51′47″N 2°22′15″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted

Bataclan, ca 1900

Bataclan (opprinnelig Ba-ta-Clan) er et fornøyelsesetablissement, café-théâtre og konsertlokal i 50 boulevard Voltaire i 11. arrondissement i Paris, bygd i en tidligere svært iøynefallende orientaliserende arkitektur. Bygningen ble oppført 1864–1865 etter planer av den eklektiske arkitekten Charles Duval.

Navnet viser til en operette av Jacques Offenbach som heter Ba-ta-clan, og som ble ferdigstilt i desember 1855; operetten utspiller seg i et fantasi-keiserdømme i Orienten. Men Offenbach kan ha grepet fatt i et eldre fransk slanguttrykk, le tout bataclan (hele gjengen, alle greiene; eldste skrevne belegg i et dagboknotat av 11. november 1761 av Charles-Simon Favart).

Fasadedetalj

Etablissementet Bataclan begynte som café-chantant i chinoiseriestil. Kafé og teater befant seg i første etasje, og det var en dansesal i øvre etasje. Dens dekor hadde blant annet bevingede drager, laterner, faner; sceneteppet var utformet som en kjempevifte. To kaskader – en blå og en hvit – skulle symbolisere Kinas to hovedfloder.

I Bataclan ble det oppført vaudevillekomedier av Eugène Scribe, Jean-François Bayard, Mélesville og Théophile Marion Dumersan, men det ble også holdt konserter.

Etablissementet åpnet sine dører 3. februar 1865 under ledelse av André-Martin Paris. Under krigen i 1870 ble biljardsalene benyttet som sykestuer. Etablissementet ble overtatt i 1892 av sangeren Paulus. Etter forskjellige viderverdigheter kom det på moten igjen i siste fase av Belle Époque rundt 1910 – etter en omfattende renovasjon og et revyprogram gestaltet av fremfor alt José de Bérys. Her opptrådte Harry Fragson, Aristide Bruant og Buffalo Bill. I 1897, da Max Dorfeuil ledet stedet, opptrådte Dranem og Félix Mayol på Bataclan. Maurice Chevalier hadde sin første suksess på konsertscenen i Bataclan.

I 1926 ble bygningen solgt og omgjort til kino, og var kino for lydfilm fra 1932. I 1933 ble bygningen sterkt brannskadet – fremfor alt balkongen. En ombygning i 1950 innebar også en delvis ødeleggelse som man mente var nødvendig av sikkerhetsshensyn. I 1969 ble kinoen stengt, og fra 1983 ble etablissementet under André Engel atter en Salle de spectacle.

Bataclan er blitt et sted for rock- og pop-konserter.[2]

Publikumskapasiteten er 1498 ved konserter. Bygningens fasade ble renovert i 2005 og da tilbakeført til sin opprinnelige form, men det karakteristiske pagodetaket ble ikke gjenskapt.

Trusler og terrorangrep

[rediger | rediger kilde]

De jødiske brødrene Pascal og Joel Laloux eide byningen fra 1970-tallet og frem til september 2015. I tillegg til konserter skal bygget ha blitt benyttet til flere pro-Israelske arrangementer på 2000-tallet. Dette skal ha vært årsaken til at radikale islamister skal ha truet med å gjennomføre terroraksjoner mot stedet. De første truslene skal ha kommet i 2007. Ved årsskiftet 2008/2009 kom truslene stadig hyppigere, noe som ble knyttet til Israels krigføring på Gazastripen.[3][4]

Den 13. november 2015 gjennomførte terrorister et angrep under en konsert med bandet Eagles of Death Metal. Et stort antall personer ble drept av terroristene, og mange ble såret av terroristenes skudd.[5] Det ble i ettertid hevdet at bandet nylig hadde blitt møtt med kritikk fordi de i juli 2015 hadde holdt en konsert i Tel Aviv i Israel.[6] Det har blitt spekulert på om at dette kunne være årsaken til at Bataclan ble valgt som åsted av terroristene i november 2015.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Nadine Beautheac, Francois-Xavier Bouchart: L'Europe exotique. Chene, Paris 1985

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]