Bataclan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bataclan
Bataclan, Paris 6 April 2008.jpg
Beliggenhet
NavnBataclan
Adresse50 boulevard Voltaire
Område11. arrondissement
KommuneParis
Historiske fakta
FormålTeater
ArkitektCharles Duval
Påbegynt1864
Ferdigstilt3. februar 1865
Restaurert2006

Bataclan
48°51′47″N 2°22′15″E
Bataclan, ca 1900

Bataclan (opprinnelig Ba-ta-Clan) er et fornøyelsesetablissement, café-théâtre og konsertlokal i 50 boulevard Voltaire i 11. arrondissement i Paris, bygd i en tidligere svært iøynefallende orientaliserende arkitektur. Bygningen ble oppført 1864–65 etter planer av den eklektiske arkitekten Charles Duval.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet viser til operetten av Jacques Offenbach (Ba-ta-clan - som utspilte seg i et fantasi-keiserdømme i Orienten). Men Offenbach kan ha grepet fatt i et eldre fransk slanguttrykk, le tout bataclan (hele gjengen, alle greiene; eldste skrevne belegg i et dagboknotat av 11. november 1761 av Charles-Simon Favart).

Historie[rediger | rediger kilde]

Fasadedetalj

Bataclan begynte som café-chantant i chinoiseriestil. Kafé og teater befant seg i første etasje, og det var en dansesal i øvre etasje. Dens dekor hadde blant annet bevingede drager, laterner, faner; sceneteppet var utformet som en kjempevifte. To kaskader - en blå og en hvit - skulle symbolisere Kinas to hovedfloder.

I Bataclan ble det oppført vaudevillekomedier av Eugène Scribe, Jean-François Bayard, Mélesville og Théophile Marion Dumersan, men det ble også holdt konserter.

Etablissementet åpnet sine dører 3. februar 1865 under ledelse av André-Martin Paris. Under krigen i 1870 ble biljardsalene benyttet som sykestuer. Etablissementet ble overtatt i 1892 av sangeren Paulus. Etter forskjellige viderverdigheter kom det på moten igjen i siste fase av Belle Époque rundt 1910 – etter en omfattende renovasjon og et revyprogram gestaltet av fremfor alt José de Bérys. Her opptrådte Harry Fragson, Aristide Bruant og Buffalo Bill. I 1897, da Max Dorfeuil ledet stedet, opptrådte Dranem og Félix MayolBataclan, Maurice Chevalier hadde sine første vellykkede forestillinger her.

I 1926 ble bygningen solgt og omgjort til kino, og var kino for lydfilm fra 1932. I 1933 ble bygningen sterkt brannskadet - fremfor alt balkongen. En ombygning i 1950 innebar også en delvis ødeleggelse som man mente var nødvendig av sikkerhetsshensyn. I 1969 ble kinoen stengt, og fra 1983 ble etablissementet under André Engel atter en Salle de spectacle.

Bataclan er blitt et sted for rock- og pop-konserter.[1]

Publikumskapasiteten er 1498 ved konserter. Bygningens fasade ble renovert i 2005 og da tilbakeført til sin opprinnelige form, men det karakteristiske pagodetaket ble ikke gjenskapt.

Jødisk eierskap[rediger | rediger kilde]

De jødiske brødrene Pascal og Joel Laloux eide byningen fra 1970-tallet og frem til september 2015. I tillegg til konserter skal bygget ha blitt benyttet til flere pro-Israelske arrangementer på 2000-tallet. Dette skal ha vært årsaken til at radikale islamister skal ha truet med å gjennomføre terroraksjoner mot stedet. De første truslene skal ha kommet i 2007. Årsskiftet 2008/2009 intensiverte truslene på grunn av Israels krigføring på Gazastripen.[2][3]

Bandet Eagles of Death Metal, som holdt konsert i salen da det fatale angrepet fant sted i 2015, skal nylig ha blitt kritisert fordi de i juli hadde holdt en konsert i Tel Aviv, Israel.[4]

Det har blitt spekulert i om at dette kunne være årsaken til at Bataclan ble valgt som åsted av terroristene i 2015.

Terroraksjon[rediger | rediger kilde]

Under en konsert 13. november 2015 ble lokalet angrepet av terrorister.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nadine Beautheac, Francois-Xavier Bouchart: L'Europe exotique. Chene, Paris 1985

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]