Barney Oldfield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Barney Oldfield
Barney Oldfield.jpg
FødtBerna Eli Oldfield
3. juni 1878
Wauseon
Død4. oktober 1946[1][2][3][4] (68 år)
Beverly Hills
Gravlagt Holy Cross Cemetery
Beskjeftigelse Racerfører, skuespiller
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Computer Pioneer Award (1997)

Henry Ford står ved siden av Oldfields første bil i 1902
Oldfield kjører "Green Dragon" på Lakeside Track i San Diego, California, i april 1907

Berna Eli «Barney» Oldfield (født 29. januar 1878 - død 4. oktober 1946) var Amerikansk pioner i bilkonkurranser, en racer-bilist, «hvis navn var synonymt med fart i de to første tiårene av det 20. århundre».[5] Han begynte billøp i 1902, og fortsatte frem til han sluttet i 1918. Han var første mann til å kjøre en bil i 96 km/t.[6]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Berna Eli Oldfield ble født i York Township, Fulton County, Ohio, i nærheten Wauseon 29. januar 1878, til Henry Clay, en arbeider, og Sarah Oldfield. Han ble oppkalt etter sin fars soldatkamerat i 68th Ohio Frivillige Infanteriregiment under den Den amerikanske borgerkrigen. Etter folketellingen i 1880 bodde Oldfields (han hadde en søster, Bertha) i Wauseon. I 1889 flyttet de til Toledo, der faren, Henry fikk jobb på et mentalsykehus. I løpet av sommeren 1891 arbeidet Berna som visergutt for å kunne kjøpe sin første sykkel. Ifølge legenden tilbrakte han mesteparten av søndags ettermiddager på den lokale Toledo brannstasjon, håpet på det neste anropet. Som brannstasjonens maskot fikk han fikk lov til å sitte på den store røde slangevognen, mens et par av hestene kjørte gjennom gatene. Berna jobbet etter skoleslutt med å selge de lokale avisene Toledo Blade og Toledo Bee

Han droppet ut av skolen etter åttende klasse i 1892, og begynte å arbeide med sin far som kjøkkenmedhjelper på mentalsykehuset om dagen og som pikkolo på hotellet på natten. Han fikk omsider fulltidsjobb på hotellet da han følte seg urolig blant de psykiatriske pasientene. Portieren fortalte ham at Berna var et pysenavn, så Barney ble hans offisielle navn. Barney hadde en «magnetisk personlighet», fikk mange tips og han kjøpte sin første sykkel, en Advance Traveller med luftfylte dekk.

I 1893 begynte han å arbeide som heisoperatør på et annet hotell.

Konkurransesyklist[rediger | rediger kilde]

I en alder av 16 år begynte Oldfield i sykkelkonkurranser. I 1894 detltok han i sitt første løp da eierne av Dauntless sykkelfabrikk ba ham om å delta i Ohio State Championship. Selv om han kom på andre, ble løpet et vendepunkt, og han ble ansatt som salgsrepresentant for Stearns Sykkelfabrikk hvor han møtte sin fremtidige kone, Beatrice Lovetta Oatis. De giftet seg i 1896.[7] I 1896 fikk han betaling av Stearns i Syracuse, New York for å sykle for fabrikkens amatørlag[8]

Auto racer[rediger | rediger kilde]

Barney

Oldfield fikk låne en motorsykkel til løp i Salt Lake City, noe som førte til at han møtte Henry Ford som hadde klargjort to biler for løpet, og Ford spurte Oldfield om han ønske å teste den ene på Fords Grosse Pointe Track. Oldfield aksepterte og reiste til Michigan. Til tross for at Oldfield aldri hadde kjørt en bil, kjørte han og den andre syklisten, Tom Cooper begge test-bilene, og da Ford tilbød å selge dem for 800 dollar slo de til. En av disse var den berømte "Nr 999" som debuterte i oktober 1902 i Producers' Challenge Cup. I dag står den på Henry Ford-Museet i Greenfield Village.

Oldfield ble enige om å konkurrere mot den nåværende mesteren, Alexander Winton. Oldfield fikk opplæring i å bruke kontrollene på at bilen samme morgen som løpsdagen.[9] Oldfield vant det det 8 km lange løpet. Han skled gjennom svingene som på en motorsykkel i stedet for bremsing. Det ble en stor seier for Ford og førte til at både Oldfield og Ford ble kjente navn.

John Wilkinson, som bygde en luftkjølt motor for Franklin Automobile Company (han var deres verksmester) og konkurrerte mot Oldfield i 1902 som vant løpet på 8 km på 6:54:06.[10]

Den 20. juni 1903 på Indiana State Fairgrounds og ble den første til å kjøre en mile på 97 km/t[11] To måneder senere kjørte han kjørte han kilometer på 55.8 sekunder på Empire City Race Track i Yonkers, New York.[12] Winton ansatte Oldfield og avtalte å levere gratis biler. Oldfield, hans manager Ernest Moross, og agent Vil Pickens reiste over hele USA i en serie av løp, og han opparbeidet seg et rykte som en showmann. Han ofte kjørte løp; - han vant første, tapte det andre, før han vant det tredje. Oldfield vant førsteplass på Indianapolis Motor Speedway på 21. august 1909 i en Mercedes Benz.[13]

Barney Oldfield sitter i hans Blitzen Benz i Daytona (udatert)

. Han kjøpte en Benz, og hevet sin hastighet i 1910 til 131,724 km/t, kjørte Blitzen Benz. Senere i 1910 kjørte han til 131.25 km/t.

I Daytona Beach, Florida den 16. mars, 1910 satte han verdensrekord med sin Blitzen Benz på 131.724 mph. Her fikk han fikk tilnavnet Speed King. I november 1914 vant han vant Los Angeles-til-Phoenix Cactus Derby Race og ble kåret til Master Driver of the World. Den 28. mai 1916 ble han den første personen til å runde Indianapolis Speedway på mer enn 100 km /t med en forhjulsdrevnen stasjonsvogn, Christie Racer, konstruert av John Walter Christie. Han brukte Blitzen Benz å bryte den eksisterende rekord under Daytona Beach and Road Course i Ormond, Florida. Han kunne nå kreve 4 000 dollar for hver senere opptreden.

Suspensjon og senere karriere[rediger | rediger kilde]

Oldfield konkurrerer mot flyveren Lincoln Beachey

Oldfield ble suspendert av American Automobile Association (AAA) for sin ulovlige kjøring og var ikke i stand til å konkurrere i offisielle løp for resten av sin karrere.

I 1914 arrangerte hans agent, Vil Pickens et Championship of the Universe, satte Oldfield til å konkurrere mot en annen av sine klienter, flyvren Lincoln Beachey. Oldfield kjørte sin Fiat bil mot Beacheys fly, reiste landet rundt, opptrådte med barnstorming, reiste til mer fjerntliggende områder og opptrådte på landbruksmesser. Arrangementet var ekstremt vellykket, og både Oldfield og Beachey tjente mer enn 250 000 dollar.[14]

Han ble nå akseptert av AAA og konkurrerte i 1914 og 1916 på Indianapolis 500, og ble den første personen til å kjøre 100 km/t. Hans 1914 Indy bil var en Indianapolis-bygget Stutz, noe som gjorde ham til den første med en amerikansk bil i et løp som var dominert av europeiske.

Oldfield brukte den samme bilen i sin seier i Los Angeles til Phoenix off-road race i november 1914. Oldfield kom på andreplass i to store løp dette året, i Vanderbilt-Cup og Corona 300. I 1915 vant han Venice, California 300 road-race.

I juni 1917 han brukte sin Golden Submarine til å slå legenden Ralph DePalma i en serie på 10 40 km løp i Milwaukee. Han pensjonerte seg fra race i 1918, men fortsatte å reise rundt og lage filmer. I det som var hans siste forsøk på konkurranser, og i 1932 prøvde han å komme tilbake med en ny bil, men var ikke i stand til å finne noen støttespillere.[15]

Barney Oldfield i en dekk annonse fra 1922

Priser og anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Oakshade Raceway i Wauseon, Ohio, Oldfield' s fødested, arrangerer et årlig løp til hans minne. Hans prestasjoner førte til uttrykket: Who do you think you are? Barney Oldfield?

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Barney Oldfield, biography/Barney-Oldfield
  2. ^ Autorités BnF, Barney Oldfield, 16182746j
  3. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Barney Oldfield, 777
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Barney Oldfield, w6j10jrm
  5. ^ «Barney Oldfield: American race–car driver». Besøkt 26. mars 2015. 
  6. ^ Michael Kernan (mai 1998). «Wow! A Mile a Minute!». Smithsonian magazine. 
  7. ^ Barney Oldfield. The Gale Group. 2004. Besøkt 14. januar 2011. 
  8. ^ "Barney Oldfield" Arkivert 25. mai 2011 hos Wayback Machine., International Motorsports Hall of Fame, 1990
  9. ^ "Barney Oldfield", University of Virginia, Retrieved January 23, 2008
  10. ^ «Local Autos Once Sold Widely». 20. mars 1939. 
  11. ^ http://www.firstsuperspeedway.com/articles/category/47. 
  12. ^ "Barney Oldfield" Arkivert 15. juli 2011 hos Wayback Machine., Rumbledrome
  13. ^ Marshall Burchard (1975). Auto Racing Highlights. Garrard Publishing Co. ISBN 978-0811666732. 
  14. ^ http://www.firstsuperspeedway.com/articles/category/125. 
  15. ^ "Six Miles Per Minute Seen By Master Driver" Popular Mechanics, August 1932
  16. ^ The Detroit Free Press.
  17. ^ «Ten pioneers are named to automotive Hall of Fame». Toledo Blade. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]