Barentsjøkulen
| Barentsjøkulen | |||
|---|---|---|---|
| Type | Platåbre (iskappe) | ||
| Geografi | |||
| Område | Barentsøya, Svalbard | ||
| Dimensjoner | |||
| Areal | 750 km² | ||
| Toppunkt | 660 moh. | ||
| Bunnpunkt | 0 moh. | ||
| Beliggenhet | |||
  Barentsjøkulen Barentsjøkulen (Svalbard) | |||
Barentsjøkulen er en isbre på Barentsøya på Svalbard. Isbreen er en platåbre (iskappe) med et areal på ca. 750 km². Den dekker om lag halve Barentsøya, og er en av de større isbreene på øygruppa. Det høyeste punktet på breen er Solveigdomen på 666 moh.
Flere nunataker stikker opp av breen, hvorav Schweinfurtberget på 590 moh. er den høyeste. Fire av Barentsjøkulens utløpere når ned til havet: Besselsbreen munner ut i Dorstbukta i nordøst, i øst når Willybreen ned til Olgastretet, i sør strekker Freemanbreen seg ned til Freemansundet, og Duckwitzbreen munner ut i Storfjorden i vest.[1]
Breen har navn etter Barentsøya, som igjen er oppkalt etter den nederlandske oppdageren Willem Barentsz.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bjørn Fossli Johansen (red.), Jørn Henriksen, Øystein Overrein, Kristin Prestvold (mai 2009). «Søraust Svalbards geologi og landskap». Cruisehåndbok for Svalbard. Norsk Polarinstitutt. Arkivert fra originalen 20. november 2015. Besøkt 11. april 2012.
- ^ Barentsøya Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 11. mars 2013