Barcode
Barcode er en rekke av bygninger som frem til 2014 oppføres i Bjørvika i Oslo. Bygningene vil romme opp mot 10 000 arbeidsplasser og knapt 500 boliger. Det har vært en intens offentlig debatt om høyden og utformingen av bygningene. Prosjektet markedsføres av utbygger som Operakvarteret.[1]
Beliggenhet
Barcode-rekken ligger mellom Dronning Eufemias gate i syd (Bjørvikas hovedgate øst-vest) og Trelastgata (i planprosessen også kalt Sporgata) som grenser mot sporområdene på Oslo S i nord. I øst grenser rekken mot Kong Håkon 5s gate og i vest mot Nylandsveien. Barcode gjennomskjæres i nord-sydretning av Stasjonsallmenningen, Wismargata og Rostockgata. Mellom Barcode og fjorden i Bjørvika ligger en husrekke (mellom Dronning Eufemias gate og Operagata).
Planleggingshistorie og offentlig debatt
Barcode utgjør feltene B10, B11, B12 og B13 i reguleringsplanen for Bjørvikaområdet som ble vedtatt i bystyret i 2003. Bygningene ligger i delområdet Bispevika øst for utløpet av Akerselva.[2] Reguleringsplanen bygget på en internasjonal konkurranse for Bjørvika, som ble vunnet av DARK Arkitekter, a-lab og MVRDV (de første basert i Oslo, det siste i Rotterdam).
Reguleringsplanen innebar fem høyhus, det høyeste i felt B11 nærmest Stasjonsallmenningen, som fikk en ramme på maksimalt kote 100 (meter over havet), som ville innebære cirka 24 etasjer. De andre høyhusene ble regulert med lavere høyde; opp til kote 70 i felt B13, kote 78 i B10 og kote 81 i B12.[3] Barcode beskrives som et geometrisk system av volumer basert på gjennomgående tomtestriper.[4] Bebyggelsesplanen for Barcode-rekken ble vedtatt av bystyret i mars 2008.[5]
Det har vært omfattende kritikk mot høyder og utforming av Barcode, både fra arkitekter og byens befolkning. Barcode beskrives som en barriere mellom fjorden og byen bak, som vil ødelegge Oslos karakter av åpen, grønn teppeby med lave byggehøyder. Arkitekturen beskrives som kaotisk, i en trend med såkalte signalbygg, som om få år vil bli sett på som skjemmende for byen.
En underskriftkampanje mot høyhusbyggeriet samlet over 30.000 underskrifter i 2007, og en meningsmåling i Aftenposten i desember samme år fortalte at 71 % av Oslos befolkning er imot prosjektet.[6]
Beskrivelse av Barcode
Barcode (engelsk for strekkode) er planlagt som en rekke av forskjellige bygninger med sikt imellom. Ubebygde tomtestriper mellom bygningene skal være minst 12 meter brede. Flere av bygningene vil ha færre etasjer mot fjorden enn mot sporområdet. Bygningene er lange og smale (f.eks. er DnB-bygg B 21 meter bredt og 105 meter langt). Den uttrykte hensikten med å velge så ulikeartet bygningsformer er å unngå en massiv mur mellom fjorden og den bakenforliggende byen, og at Barcode-prinsippet med lamellbebyggelse vil bidra til åpenhet, lysinnslipp og transparens i byggeområdet. Bygningene får felles kjeller med innkjøring fra Trelastgata.
Byggene i Barcode er, fra vest:
- PWC-bygget (PricewaterhouseCoopers), 18 etasjer, arkitekter a-lab, ferdig 2007
- KLP-bygget (Kommunal Landspensjonskasse), to lamellbygg adskilt av en glasspalte, varierer fra 8 til 18 etasjer, 31 700 kvm over bakkeplan, arkitekter SJ-arkitekter
- Deloitte-bygget, 16 950 kvm over bakkeplan, arkitekter Snøhetta
- Visma-bygget, varierer fra 12 til 17 etasjer, 20800 kvm over bakkeplan
- DnB NOR-bygget, hovedarkitekter a-lab, tre bygninger forbundet under bakkeplan, bygg A 37 000 kvm, arkitektkontoret MVRDV (Rotterdam), bygg B, 22 500 kvm over bakkeplan, bygg C, 14 etasjer og 13 000 kvm over bakkeplan, innflytting fra 2012
Det vil bli bygget cirka 145 000 kvadratmeter næringsarealer.[7] Antall leiligheter er ikke klart per mai 2010, men kan bli om lag 450. De første leilighetene ble innflyttet i mai 2010 (KLP-bygget).
Eiendomsforhold og utbyggingsansvar
Oslo S utvikling AS (forkortelse OSU) har ansvaret for utbygging av Barcode. OSU er eiet av Entra Eiendom AS (statlig eiendomsselskap), Linstow Eiendom (privat) og ROM Eiendom AS (NSBs eiendomsselskap).[8]
Tomtene der Barcode ligger eies av OSU med en tredjedel og HAV Eiendom (datterselskap av Oslo Havn KF, kommunalt foretak eiet av Oslo kommune) med to tredjedeler.[9]
Arkeologiske funn
Under arbeidet med Barcode ble det funnet ni skipsvrak, opp til 18 meter lange, fra sent på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet. Dette er den største samling av historiske skipsvrak funnet her i landet. Barcode-tomtene lå under vann som en del av Bjørvika frem til midt på 1800-tallet.[10] I funnene inngår også cirka 1100 krittpiper, kinesisk porselen og andre bruksting. Norsk Maritimt Museum stiller ut fra funnet.[11]
Referanser
- ^ Operakvarteret. Hjemmeside for salg av boliger og næringsarealer (avlest 12. mai 2010)
- ^ Reguleringsforslag 2003, side 12 og 18 og fellesbestemmelsene fra side 24 (avlest 12. mai 2010). Lettere leselig kart i Reguleringskart. Fjordbykontorets hjemmeside (avlest 12. mai 2010)
- ^ Reguleringsforslag 2003, side 116
- ^ Forslag til Fjordbyplanen, Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2006, side 88
- ^ Om Bjørvika. Oslo kommune, Fjordbykontorets hjemmeside (avlest 12. mai 2010)
- ^ Krogstad og Sødal
- ^ Næringsarealer i Bjørvika. Bjørvika Utvikling (avlest 12. mai 2010)
- ^ Bjørvika. Den nye byen i byen. Brosjyre. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2008, side 24 og 27
- ^ Oslo S Utviklings hjemmesider (avlest 12. mai 2010)
- ^ Femten skipsvrak i Barcode-tomtene i Bjørvika. Norsk Maritimt Museums hjemmeside, 2. september 2008 (avlest 13. mai 2010)
- ^ En ny og levende bydel. Oslo S Utvikling AS, uten år, side 13
Litteratur og eksterne lenker
Oslo kommune, eiere og utbyggere
- Prosjekt Fjordbyen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, hjemmeside. Inneholder alle sentrale offentlige dokumenter i menyen Planer og dokumenter (avlest 13. mai 2010)
- Byutvikling i Bjørvika - Bispevika – Lohavn. Reguleringsforslag til bystyret. Plan- og bygningsetaten, 2003 (avlest 13. mai 2010)
- Reguleringsbestemmelser for Bjørvika felt B10.1 – B13 og B22 gnr. 234, bnr. 6 og 16, del av reguleringsplan S-0499. Oslo kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, 2008
- Byrådet anbefaler ”Barcode”-utbygging i Bjørvika, samt plan for utforming av Stasjonsallmenningen. Oslo kommune, Byrådets hjemmeside, 19. juli 2007 (avlest 13. mai 2010). De fire alternativene det ble valgt mellom er fremstilt i bildeserie. NRK Østlandssendingen, uten dato (avlest 13. mai 2010)
- Snøhettabygget i Barcode. Forutsetninger og løsninger. Norsk stålforbunds hjemmeside. Inneholder visuelle fremstillinger av hvordan Barcode vil se ut på side 2-17 (avlest 13. mai 2010)
- OSU- Oslo S Utvikling, hjemmeside. Inneholder omtale av hvert enkelt bygg (meny Næring) og linker til sentrale dokumenter i planprosessen (avlest 13. mai 2010)
- Byrumsprogram Stasjonsallmenningen. Utarbeidet av Gehl arkitekter, København. Bjørvika Infrastruktur AS, 2005. Inneholder stoff om klima- og lysforhold i Stasjonsallmenningen, relevant for Barcode, bl.a. beregning av bruken av området som viser at Stasjonsallmenningen vil ha 2860 brukere per dag, av disse 83% ansatte i kontorbyggene i Barcode (side 23) (avlest 13. mai 2010)
- Bjørvika Utvikling AS, hjemmeside (avlest 13. mai 2010)
- HAV Eiendom AS, hjemmeside (avlest 13. mai 2010)
- ROM Eiendom AS, hjemmeside (avlest 13. mai 2010)
Offentlig debatt
- Morten W. Krogstad og Arne Sødal: Barcode i Bjørvika er menneskefiendtlig. Minerva, 25. juli 2007 (avlest 13. mai 2010)
- Barcode-blokkene i Bjørvika blir ikke mindre. Aftenposten, 23. juli 2007. Intervju med daværende byråd for byutvikling, Merete Agerbak-Jensen (avlest 13. mai 2010)
- Ben Bjørke og Erling Fossen: Bjørvika for alle. Minerva, 28. august 2007 (avlest 13. mai 2010)
Arkitekter
- a-lab arkitekter. Velg Projects / Office / DNBNOR og PWC Barcode
- Dark Arkitekter
- MVRDV. Velg Projects / Urbanism
- SJ Arkitekter
- Snøhetta
(en) Bjørvika Barcode – kategori av bilder, video eller lyd på Commons