Barahir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barahir
Rase mann, Bëors hus
Originalt navn Barahir
Født første tideverv
Død F.T.
Introdusert Silmarillion

I J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard var Barahir en mann fra Bëors hus, og arving, i det første tidevervet. Han var sønn av Bregor, og var selv gift med Emeldir, og var far til den meget kjent sønnen Beren.

Barahir levde som fredløs sammen med 12 følgesvenner i Dorthonions høyland. De ble forrådt til Sauron av Gorlim den Ulykkelig, et elskovssykt medlem av følget. Resten av Barahirs følge var Gildor, Belegund, Baragund, Urthel, Dagnir, Ragnor, Radhruin, Dairuin, Arthad og Hathaldir. Barahirs egen sønn Beren var ute og jaktet da følget ble fanget og drept, derfor unnslapp han dette.

Tidligere hadde Barahir kjempet i Dagor Bragollach, og reddet Finrod Felagunds liv. For dette mottok han Barahirs ring, som etter dette gikk i arv i famnilien, helt til den på slutten av det tredje tidevervet var havnet hos Aragorn.


Barahir var også navnet på den tredje prinsen av Ithilien i det fjerde tidevervet, barnebarnet til Faramir og Éowyn, som skrev Hilstorien om Aragorn og Arwen.