Bahá’u’lláh

Bahá’u’lláh
Bahá'u'lláhs helligdom
Født		Mírzá Husayn-'Alí 12. nov. 1817 Teheran (Qajar Iran)
Død		29. mai 1892 (74 år) Akko (Beirut Vilayet, Det osmanske rike)
Beskjeftigelse		Profet Manifestation of God
Ektefelle		Ásíyih Khánum Fatimih Khánum Gawhar Khanum
Far		Mírzá `Abbás Núrí
Søsken		Mírzá Músá Subh-i-Azal (fars halvbror)
Barn		7 oppføringer `Abdu'l-Bahá Bahiyyih Khánum Mírzá Mihdí Mírzá Muhammad `Alí Díyá'u'lláh Mirza Badi'u'llah Effendí Furughiyyih
Nasjonalitet		Qajar Iran (1817–1853)
Gravlagt		Shrine of Bahá'u'lláh
Bahá’u’lláh på Commons

Bahá'u'lláh (بهاءالله «Guds herlighet» på arabisk) (født 12. november 1817 i Teheran som Mírzá Husayn-'Alí (persisk: میرزا حسینعلی), død 29. mai 1892 i Akko, dagens Israel), var grunnleggeren av bahaireligionen.

Bahai er en av de yngste religionene, og regner sin opprinnelse til 21. april 1863, da Bahá'u'lláh kunngjorde sin misjon, bygget på visjoner som ham og forløperen Báb (1819–1850) hadde mottatt siden 1844. Begge hadde sjiamuslimsk bakgrunn, og bahaireligionen fremsto først som en kommentar til dette.

Hans livsløp

Bahá'u'lláhs eksil

Han vokste opp i en overklassefamilie der hans stamtre kunne spores tilbake til Abraham gjennom dennes kone Keturah, [RB1 7] til Zoroaster [RB1 7] og til Yazdagird III, sassanid-imperiets siste konge,[BKG 11] og til Isai. [GSE, LOG nr. 1559] Noen kilder oppgir at han langs en annen linje nedstammet også fra Abraham og Sarah. [GSE, LOG nr. 1559] Hans mor var Khadíjih Khánum [BKG 13] og hans far Mírzá ‘Abbás-i-Núrí, kjent som Mírzá Buzurg [BKG 11, 12], som hadde en høy stilling som vesir for Imám-Virdi Mírzá, den tolvte sønn av sjah Fatḥ Alí.[BKG 12] Mírzá Buzurg ble senere utpekt som guvernør over Borujerd og Lorestan,[BKG 15] og etter hans død ble Ḥusayn-‘Alí etter datidens skikk tilbudt en regjeringspost av vesir Hajji Mirza Aqasi, men dette tilbudet avslo han. [BNE 60] Han viet seg heller til veldedighet og slik omsorg for de fattige at han ble kalt “de fattiges far”.[SB 15] Etter å ha blitt fortrolig med læren som ble forkynt av Báb og sluttet seg til den i en alder av 27 år, [BBD 39] ble han etter hvert kjent under navnet Bahá’u’lláh [GPB 49-50] og fremsto som en uredd talsmann for Bábs budskap, både før [BKG 39] og etter [BKG 124] at Báb ble henrettet i 1850. Et angrep på sjahen i 1852 ved et par av Bábs tilhengere [BKG 74] utløste en bølge av forfølgelse mot deres trosfeller. Også Bahá’u’lláh ble fengslet, selv om han ikke hadde hatt noe med udåden å gjøre. [BKG 74] I urolighetene knyttet til mistanken og fengslingen ble familiens hus plyndret og ødelagt, både i Teheran [BKG 102] og i landsbyen Takur, i Mázindarán. [DB 376] Etter fire måneder [ESW 20] ble han løslatt fra sitt underjordiske fangehull i desember 1852 [BBC 58], men ble samtidig pålagt å forlate landet innen en måned. [BKG 101] Han forlot da Persia og valgte å dra til Det osmanske rikes hovedstad Bagdad sammen med sin familie, 12. januar 1853. [BKG 102] Etter ytterligere press fra persisk side [GPB 193-195] besluttet de osmanske myndigheter at Bahá’u’lláh skulle dra til Konstantinopel. Dit kom han 16. august 1863, [N&N 20] og fire måneder senere ble han landsforvist til Edirne, [GPB 209, RB2 57] datidens Adrianopel. Han og hans følge ble tvunget til å reise midt på vinteren, i svært streng kulde [RB 61] og kom frem 12. desember 1863. [N&N 21] Bakvaskelse og renkespill fra Bahá’u’lláhs halvbror overfor persiske og osmanske myndighetspersoner [RB2 325-332, BKG 254] førte til at sultanen 26. juli 1868 besluttet å forvise Bahá’u’lláh, familien og noen trosfeller til Det osmanske rikes fjerneste avkrok, fengselsbyen Akká i datidens Palestina, [RB2 401-402] dit de kom med båt 31. august samme år. [RB2 411] Representanter for forskjellige land tilbød sin hjelp for å stoppe forvisningen, men Bahá’u’lláh ønsket ikke å benytte disse tilbudene. [BKG 255-256] Etter år med strengt fangenskap opplevde han imidlertid mildere livskår i områder utenfor byen og oppholdt seg der til sin død den 28. mai 1892. [BKG Kapittel 39: 362 osv.]

Hans kall fra Gud

Under fangenskapet i det underjordiske fangehullet hadde Bahá’u’lláh en opplevelse av at han ble kalt til sin livsoppgave av Gud, i et syn der Den himmelske jomfru talte til ham. Selv beskriver han denne hendelsen slik: «Mens jeg var ombølget av trengsler, hørte jeg en overmåte vidunderlig, en overmåte sødmefylt stemme kalle over mitt hode. Da jeg vendte mitt ansikt, skuet jeg en jomfru - legemliggjørelsen av ihukommelsen av min Herres navn - svevende i luften foran meg. Så frydefull var hun i selve sin sjel, at hennes åsyn strålte ved Guds velbehags pryd og hennes kinn glødet av den overmåte barmhjertiges skinnende klarhet. Mellom jord og himmel oppløftet hun et rop som betok menneskenes hjerter og sinn. Til både mitt indre og ytre vesen bragte hun tidender som frydet min sjel og Guds ærede tjeneres sjeler. Med fingeren pekende mot mitt hode henvendte hun seg til alle som er i himmel og alle som er på jord, og sa: “Ved Gud! Dette er verdenenes Høyst-elskede, og dog forstår dere ikke. Dette er Guds Skjønnhet blant dere og hans herredømmes kraft innen i dere, om dere bare kunne forstå. Dette er Guds Mysterium og hans Skatt, Guds Sak og hans herlighet for alle som befinner seg i åpenbaringens og skapningens riker, om dere skulle være av dem som fatter.”» [GPB 101-102]

Hans forkynnelse

Mot slutten av oppholdet i Bagdad sa Bahá’u’lláh til noen av sine nærmeste at han var den som ulike gudsåpenbarere gjennom tidene hadde lovet skulle komme. [GPB 199, 125] Den offentlige kunngjøringen av dette skjedde imidlertid mye senere, under hans opphold i Adrianopel. [GPB 199] Dette livskallet formidlet han til flere av datidens mektigste herskere gjennom skriftlige henvendelser. Slike brev ble stilet til dronning Victoria [PoB 31-33], keiser Wilhelm I [PoB 36-39], Napoleon III [PoB 15-17], tsar Alexander II [PoB 24-27], keiser Franz Josef [PoB 40-43] og pave Pius IX [PoB 81-83], med advarsler mot krig og sosiale tragedier og oppfordringer til fred, rettferdighet, nedrustning og internasjonalt samarbeid.

Hans skrifter

Bahá'u'lláhs gravmæle

Hans budskap til hele menneskeheten ble gitt gjennom skrifter av ulikt omfang på arabisk og persisk, og hans anslagsvis 15000 skrifter ville utgjøre rundt hundre bind om de presenteres samlet. [NT] På norsk foreligger blant annet “Kitáb-i-Aqdas” (lover og formaninger), “Bahá’u’lláhs Tavler” (16 vektige skrifter), “Glimt fra Bahá’u’lláhs skrifter” (om Guds natur, livets hensikt og menneskets lodd), “De skjulte ord” (sannheter og formaninger fyndig formulert) og “Minnedager” (tekster knyttet til troens merkedager). Kortere og lengre utdrag fra en rekke av Bahá’u’lláhs tekster er blant annet å finne i “Bahá’í bønner”, “Ord til ettertanke”, “Bahá’í-troens skrifter” og “Bahá’u’lláh og den nye tid”. På dansk foreligger ”De syv dale og De fire dale”, “Guddommelige gåders perler” (begge om sjelens mystiske vei til Gud) og “Vishedens Bog Kitáb-i-Iqán”, der oppfyllelsen av profetier er et viktig tema.

Hans lære

Bahá’u’lláhs skrifter betrakter Gud som skaperverkets opphav – han er “den Konge ved hvis bydende ord hele skaperverket er blitt frembragt” [BB 204]. Religionen hevdes å gjennomgå en periodisk fornyelse ved tilsynekomsten av Guds manifestasjoner, med omtrent tusen års mellomrom: “Omtrent hvert tusende år vil denne stad igjen bli fornyet og prydet. … Denne stad er intet annet enn Guds ord, som åpenbart i enhver tidsalder og religionsordning.” [GL 339] Disse gudsmanifestasjoner beskrives som mennesker som er valgt ved guddommelig inngripen: “Jeg var bare et menneske som alle andre, i søvn på mitt leie, da se – den overmåte herliges briser strøk hen over meg og gav meg kunnskap om alt som har vært. Dette er ikke en ting fra meg, men fra en som er allmektig og allvitende.” [BH 53] De anses å formidle læresetninger som utgjør kjernen i verdens store religioner, til forskjell fra sekundære, tidsbestemte bestemmelser knyttet til den enkelte religionsordning: “Disse prinsipper og lover, disse solid grunnfestede og mektige systemer, er utgått fra én kilde og er strålene fra ett lys. At de avviker fra hverandre, bør tilskrives de varierende behov i de tidsaldre da de ble forkynt.” [GL 359] Bahá’u’lláhs lære avviker fra tidligere religionsordninger blant annet ved å understreke at menneskeheten er én på tvers av ulik hudfarge og kultur, at begge kjønn har krav på de samme rettigheter, at skolegang er obligatorisk for alle barn, og at ekstrem rikdom og fattigdom må begrenses. [BNE 440-441] Bahá'íer tror at Bahá'u'lláhs åpenbaring har satt i gang en prosess som vil føre til at verdens nasjoner en gang vil bli forenet. [UBV 17] Hans lære peker i den sammenheng på behovet for et internasjonalt hjelpespråk, for et internasjonalt system for mynt, mål og vekt [UBV 122] og for en verdensdomstol som kan avgjøre konflikter mellom nasjonene. [UBV 17] På det personlige plan fremheves betydningen av samspillet mellom det åndelige og det praktiske liv: “Den ene sanne Guds formål med å åpenbare seg for menneskene - opphøyet være hans herlighet - er å avdekke de edelstener som ligger skjult i deres sanne og innerste selvs grube.” [GL 359] “Hjørnestenen i Guds religion er å tilegne seg de guddommelige egenskaper og å ha del i hans mangfoldige gaver. Hovedhensikten med tro er å foredle menneskets innerste vesen med nådesutgytelsene ovenfra. … For i denne hellige religionsordning, kronen på forgangne tiders og tidsaldres verk, består sann tro ikke bare i å anerkjenne Guds enhet, men i å leve et liv som fremviser alle de fullkommenheter og dyder som en slik tro innebærer.” [OE 186-187]

På norsk

• Bahá’í-troens skrifter. Utvalg og innledende essay av Arne Ruste; oversatt av Arne Ruste og Nasjonalt åndelig råd for bahaier i Norge. Bokklubben, 2007. XLVII, 324 s. (Verdens hellige skrifter; 43). ISBN 978-82-525-6347-4
  Av Bahá'u'lláh: De skjulte ord; De syv daler; Kitab-i-Iqan; Kitab-i-Aqdas
• Bahá'u'lláh. De skjulte ord. Oversatt fra engelsk av Gunnar Lange Nilsen. Gyldendal, 1988. 61 s. ISBN 82-90159-05-6 og ISBN 82-05-10694-0 (1977-utgaven)
• Bahai bønner : et utvalg av bønner åpenbart av Bab, Baha'u'llah og Abdul-Baha. Utgitt av Nasjonalt åndelig råd for Baha'ier i Norge. Oslo, 1984. ISBN 82-90224-06-0

Kilder

‘Abdu'l-Bahá, Báb, Bahá'u'lláh	Bahá’í bønner	Oslo: Bahá’í forlag, 2011	BB
‘Abdu'l-Bahá, Báb, Bahá'u'lláh	Ord til ettertanke	Oslo: Bahá’í forlag, 1994	OE
Bahá’u’lláh	Epistle to the Son of the Wolf	Wilmette, Ill.: Bahá’í Publishing Trust, 1988, pocket-sized edition	ESW
Bahá’u’lláh	Gleanings from the Writings of Bahá’u’lláh	http://www.gutenberg.org/ebooks/16940, 2005	GL
Bahá’u’lláh	Proclamation of Bahá’u’lláh	Wilmette, Ill.: Bahá’í Publishing Trust, 1978 (http://reference.bahai.org/en/t/b/PB/)	POB
Baluyzi, H. M.	Bahá’u’lláh, The King of Glory	Oxford: George Ronald, 1980	BKG
Cameron, Glenn	A Basic Bahá’í Chronology	Oxford: George Ronald, 1996	BBC
Cederquist, Druzelle	The Story of Bahá’u’lláh – Promised One of All Religions	Wilmette, Ill.: Bahá’í Publishing Trust, 2005	SB
Det Universelle Rettferdighetens Hus	Bahá'u'lláh 1817-1892. En presentasjon av hans liv og lære	Oslo: Bahá’í forlag, 1992	BH
Effendi, Shoghi	God Passes By	http://www.gutenberg.org/ebooks/19275, september 2006	GPB
Effendi, Shoghi	Utdrag fra Bahá’u’lláhs verdensorden	Oslo: Bahá’í forlag, 2008 (http://docplayer.me/7984121-Baha-u-llahs-verdensorden-shoghi-effendi.html)	UBV
Esslemont, J. E.	Bahá’u’lláh and the New Era	http://www.gutenberg.org/ebooks/19241, september 2004	BNE
Gonzales, Grover	Genealogy of Shoghi Effendi	http://bahai-library.com/gonzales_genealogy_shoghieffendi	GSE
Hornby, Helen (red.)	Lights of Guidance: A Bahá'í Reference File	New Delhi: Bahá’í Publishing Trust, 2004 (http://www.bahaistudies.net/compilations/hornby_lights_guidance.pdf)	LOG
Momen, Wendy	A Basic Bahá’í Dictionary	Oxford: George Ronald, 1989	BBD
Nabíl-i-A‘zam	The Dawn-Breakers	Wilmette, Ill.: Bahá’í Publishing Trust, 1970 (http://www.bahaistudies.net/bahaiworks/dawnbreakers.pdf)	DB
Stockman, Robert, & Cole, Juan	Number of tablets revealed by Bahá'u'lláh, 1999	https://bahai-library.com/number_tablets_bahaullah	NT
Taherzadeh, Adib	The Revelation of Bahá’u’lláh, vol. 1	Oxford: George Ronald, 1974	RB1
Taherzadeh, Adib	The Revelation of Bahá’u’lláh, vol. 2	Oxford: George Ronald, 1977	RB2
Zohoori, Elias	Names and Numbers	Jamaica, 1990	N&N

Eksterne lenker

• bahai.no
• bahai.org
• The Life of Bahá'u'lláh – A Photographic Narrative