De syv daler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

De syv daler (persisk هفت وادی, Haft-Vádí) er en hellig tekst innen bahá'í, skrevet av grunnleggeren Bahá'u'lláh ca 1860 som svar på spørsmål fra en irakisk dommer som også var tilhenger av sufismen.

Teksten skildrer en reise gjennom syv daler, som er syv stadier på veien til Gud: de søkendes dal, kjærlighetens dal, kunnskapens dal, enhetens dal, tilfredshetens dal, forundringens dal og dalen av sann fattigdom og fullstendig intethet. Teksten er skrevet i en poetisk stil, med hyppige referanser til sufistiske klassikere som Farid ud din Attars Fuglenes forsamling og verk av Rumi. Målet har vært å vise at Bahá'u'lláhs lære er fullt ut forenelig med sufismen. Selv tittelens «syv daler» er et sitat fra Fuglenes forsamling.[1]

Boken utgis ofte sammen med De fire daler, som er et annet av Bahá'u'lláhs verk. Bøkene er ulike i form og har ingen direkte relasjon til hverandre.

Teksten på norsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Arne Rustes innledning til Bahá’í-troens skrifter, 2007