Vannsnutebiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bagoinae)
Hopp til navigering Hopp til søk
Vannsnutebiller
Bagous lutulentus
Bagous lutulentus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bagoinae
Norsk(e) navn: Vannsnutebiller
Hører til: Snutebiller, Curculionoidea, Cucujiformia, Polyphaga,
biller,
insekter
Antall arter: 63 i Europa, ni i Norge
Habitat: ferskvann, på planter
Utbredelse:
Delgrupper:
  • Bagous
  • Cyrtobagous
  • Dicranthus
  • Hydronomus
  • Hydronomidius
  • Hydronoplus
  • Neoephimeropus
  • Picia
  • Pnigodes
  • Pseudobagous
  • Sclerolophus

Vannsnutebiller (Bagoinae) er en gruppe av biller som lever på vannplanter. De kan ikke svømme, men krabber omkring på vegetasjonen.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore snutebiller. Kroppen er forholdsvis kort og hvelvet, oversiden er mer eller mindre kledt med skjell. På farge er de vanligvis brunlige eller svarte. Snuten er middels lang, og antennene er festet nær spissen av denne. Antennene er forholdsvis korte, antenneskaftet (det lange, første antenneleddet) er kølleformet, antenneklubben (som består av de tre ytterste leddene) er tilspisset ytterst. Dekkvingene har punktrader. Beina er kraftige, leggene (tibiae) er krumme, i spissen med en kraftig, innoverrettet pigg som hjelper dem å holde seg fast i vegetasjonen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Vannsnutebillene er en av de ganske få gruppene innen infraordenen Cucujiformia som lever i vann. Som alle snutebiller er de planteetere, og larvene lever inne i stenglene til forskjellige vannplanter. Hver art finnes vanligvis bare på én eller noen få plantearter.

Biologisk kontroll[rediger | rediger kilde]

Vannbregnen Salvinia molesta, som stammer fra Brasil, har (trolig mest ved uhell) blitt spredt til tropiske og subtropiske områder over store deler av verden. Den ble først registrert i Australia i 1952. I løpet av få år utviklet den seg til å bli et stort problem i Australia, der den vokste uhemmet og fylte opp innsjøer slik at hele vannflaten ble dekket. Etter mange mislykkede forsøk på å kontrollere bregnen, begynte man å lete etter naturlige fiender der Salvinia naturlig finnes i Brasil. Man fant da vannsnutebillen Cyrtobagous salviniae, som bare spiser Salvinia. Billen ble innført til Australia i 1980, og i løpet av et drøyt år hadde de redusert vannbregnemengden til et nivå der det ikke lenger var noe problem. Dette blir regnet som det mest vellykkede forsøket med biologisk kontroll noensinne. C. salviniae har også blitt brukt med hell til å kontrollere Salvinia i andre områder.

Truede arter[rediger | rediger kilde]

Mange arter av vannsnutebiller synes å ha ganske begrensede utbredelser, og de er avhengige av én eller noen få plantearter. I tillegg ser det ut til at disse billene er ganske følsomme for forurensning. Dette gjør at mange av de europeiske artene i dag blir regnet som utryddingstruet. Noen har ikke blitt funnet på mange år og har kanskje alt dødd ut.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste
  • Ordenen Biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
    • Underordenen Polyphaga Emery, 1886
      • Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
        • Overfamilien Snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
          • Familien Snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
            • Underfamilien Vannsnutebiller, Bagoinae Thomson, 1859
              • Slekten Bagous Germar, 1817 – den artsrikeste slekten
                • Bagous limosus (Gyllenhal, 1827)
                • Bagous frit (Herbst, 1795)
                • Bagous lutulosus (Gyllenhal, 1827)
                • Bagous brevis Gyllenhal, 1836
                • Bagous diglyptus Boheman, 1845
                • Bagous lutosus (Gyllenhal, 1813)
                • Bagous lutulentus (Gyllenhal, 1813)
                • Bagous glabrirostris (Herbst, 1795)
              • Slekten CyrtobagousSør-Amerika
                • Cyrtobagous salviniae Brasil, innført til andre tropiske områder
              • Slekten Dicranthus Motschulsky, 1845
                • Dicranthus elegans (Fabricius, 1801) – funnet i Sverige og Danmark, ikke i Norge
              • Slekten Hydronomidius
              • Slekten Hydronomus Schönherr, 1825
                • Hydronomus alismatis (Marsham, 1802)
              • Slekten Hydronoplus
              • Slekten Neophimeropus
              • Slekten Picia
              • Slekten Pnigodes
              • Slekten Pseudobagous
              • Slekten Sclerolophus

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H., 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae. (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]