Vanlig smådøgnflue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Baetis rhodani»)
Vanlig smådøgnflue
Nomenklatur
Baetis rhodani
Pictet, 18431845
Populærnavn
vanlig smådøgnflue,
stor strømdøgnflue
Hører til
små-, strøm-
  eller bekkedøgnfluer,
døgnfluer,
insekter
Økologi
Habitat: strømmende vann
Utbredelse: i hele Norge,
?

Vanlig smådøgnflue eller stor strømdøgnflue (Baetis rhodani) er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen.

Vanlig smådøgnflue er en av Norges mest utbredte og vanlig forekommende døgnflue og finnes i alle landets fylker.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Voksne (imago)[rediger | rediger kilde]

Kroppen er 5-11 millimeter lang. Olivenfarget, enten brunlig, mer grå eller grønn. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Vingene er svakt røykfarget uten markert årenett. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci).

Nymfer/larver[rediger | rediger kilde]

Nymfene er mellom 5-11 millimeter lang. Den har tre haletråder, som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. Haletrådene har ikke smale mørke ringer. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Beinas kloledd har ikke små fine hår på hver klospiss. Det er sju par små bladformede gjeller bokover på siden av bakkroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Vanlig smådøgnflue finnes i bekker og større elver med rennende vann. Den tåler lave pH-verdier ned til 4,6, men trives best i pH 6–6,9.

Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Vanlig smådøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr.

Vanlig smådøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).

Vanlig smådøgnflue kan ha flere generasjoner i løpet av ett år, og vanligvis to generasjoner i Norge, først tidlig i juni og senere i slutten av august eller tidlig i september. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]