Bæltbåd
Bæltbåd er en dansk seilbåt som den eldste av de danske fiskebåttyper fra 1800-tallet til sildefiskeriet. Den skilte seg fra de andre fiskebåtene i Danmark ved å være plattgattet med et stort, flatt hjerteformet akterspeil tross samme utseende som en elegant klinkbygget halvdekksbåt.
Bæltbåd[rediger | rediger kilde]
Som betegnelsen på den eldre båttypen tyder på, fantes disse såkalte bæltbåder i Storebælt mellom de danske øyene Fyn, Sjælland, Langeland og Lolland. Ved århundreskiftet inn i 1900-tallet var bæltbådene fremdeles den vanligste fiskebåten i det sydlige Storebælt, også tatt i bruk som lastbåt og til fiske etter andre fiskearter som makrell. Når det skulle «drives bælt» (etterårsfiskeri), kom fiskere reisende fra de sydfynske og sydsjællandske øyer for å delta sammen med de lokale fiskere i Bæltet. Denne båttypens fordel ovenfor de andre båttyper lå i den tunge konstruksjonen som også gjorde disse egnet for frakt av stein eller grus om sommeren.
Bæltbådene som ble bygget etter den eldre båtbyggingstradisjonen, har en meget kraftig kjøl og stevnkonstruksjon, men er ikke helt solid bygget som på de nyere fiskebåter. Bordgangene ble festet sammen i sammenføyning ved bruk av trenagler som også ble tatt i bruk for å feste spantene til bordgangene. De fleste bæltbådene av denne type for sildefiske ble bygget om vinteren hos fiskeren som skaffet trevirke til den lokale båtbyggeren fra den nærliggende skogen. Fartøyet har sitt største bredde ved masten som stod litt forrest i skroget. Det som skilte bæltbåden ut er det hjerteformet speilet med et stort ror hugget ut av et eneste stykke. Akterspeilet som ofte var blanktjæret med fine farger, er noe flatt over vannet og meget iøynefallende. Kjølen er ganske massivt for sin størrelse som stakk meget dypt fra kjølsvinet der spantene møttes. Som på de andre danske fiskebåtene har bæltbåden et baugspyd for forskipet side om side med forstevnen.
Som de fleste danske fiskebåtene har også bæltbåden én mast med stort seilareal. Den vanligste riggen for en bæltbåd er spriseil med toppseil og jager og klyver foran masten.
Som en halvdekksbåt har det et «lokk» akterut og forut med et åpent lasterom midtskips for garnet og fiskelasten. Under sildefisket ble drivgarn kastet ut i sjøen og deretter drev man fritt over lengre perioder, med den ene enden av trossen festet til båten. En av metodene ble kalt hankegarn, der ble garnet senket lengre ned i vannet med liner fra drivetrossen. Det ble først og fremst tatt i bruk om natten fra solnedgang til tidlig morgen. Besetningen på bæltbåden var på tre mann, ved skift var det vanlig for den tredje å hvile ut under halvdekket akterut.
Oppmåling av bæltbåden «Hejmdal»
- Lengde: 25,5 fot = 7,98 m
- Bredde: 8,10 fot = 2,77 m
- Høyde: 4,9 fot = 1,49 m
- Dybdegående: 4,0 fot = 1,26 m
Bæltbåden i dag[rediger | rediger kilde]
Etter første verdenskrig ble båttypen etter hvert sjelden på de danske farvannene. Den eldste fiskebåten som fremdeles eksisterte i Danmark, er bæltbåden «Dannebrog» sjøsatt i 1872, bygget i Skaboeshuse. Christian Nielsen som hadde foretatt oppmålinger av mange ulike båter over hele Danmark, oppmålte også en bæltbåd med speil, «Hejmdal» bygget i 1870 som hadde blitt brukt som mal for bygging av nyere bæltbåder.
Men det fantes en nær slektning av bæltbåden, kertemindebåden, som ble også kalt bæltbåd selv om den er spissgattet, det eneste trekket som skilte den fra de plattgattede bæltbådene. En slik båt, «Rylen» bygget i 1896, deltok i en slags ekspedisjon rundt om på de danske øyene i 1921 til 1924 der de besøkte minst 132 øyer, det er 527 øyer i det danske kongeriket.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Kertemindebåd, den spissgattede bæltbåden
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christian Nielsen. Danske bådtyper 2005 ISBN 87-90374-30-4