Aventinerhøyden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aventinen: basilikaen Santa Sabina

Aventinerhøyden (latin Mons Aventinus) er en av Romas sju høyder, beliggende sørvest for Palatinerhøyden ved Tiberen. Den tilhørte Ripa («elvebredd»), den tolvte Rione (bydel) i Roma.

Lokalisering og grenser[rediger | rediger kilde]

Høyden var den sørligste av Romas sju høyder. Den besto av to særskilte høyder, den største i nordvest og den mindre i sørøst, adskilt av en bratt kløft som ga grunnlag til en veibane i oldtiden mellom de to høydene. Under republikansk tid synes det som om de to høydene ble anerkjent som en enkelt enhet. [1]

Under Augustus' reformer av Romas urbane nabolag (vici) ble den gamle veien mellom de to høydene (dagens Viale Aventino) som en felles grense mellom den nye Regio XIII som absorberte Aventinus Maior, og den delen av Regio XII kjent som Aventinus Minor. [1]

Beskrivelser[rediger | rediger kilde]

Under den romerske republikken var kollen en folkelig bydel, bebodd av plebeiere, men kom seinere å bli et eksklusivt bostedsområde med store villaer, templer og luksuriøse badeinnretninger. På Aventinerhøyden blei det feira blant annet ekstatiske fester til ære for Bacchus. I løpet av middelalderen blei Aventinerhøyden avfolka og den har fram til i dag blitt dominert av klostre og hager.

Til Aventinerhøydens mer kjente bygninger regnes kirkene Santa Sabina, Sant'Alessio, Santa Prisca fra tidlig kristendom, samt den moderne kirken Sant'Anselmo. Dessuten bør man nevne Malteserordenens sete og dens kirke Santa Maria del Priorato. På Lille Aventinerhøyden ligger blant annet kirken San Saba. [2]

Blant Aventinerhøydens antikke levninger kan nevnes Dianas tempel, samt rester av Serviusmuren. [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Richardson, Lawrence (1992): A new topographical dictionary of ancient Rome, Johns Hopkins University Press, s. 47. Richardson forsikrer om felles identitet for de to høydene som Aventinerhøyden under republikansk tid, som akseptert av moderne forskning. Skutsch, O. (november 1961): «Enniana IV: Condendae urbis auspicia» i: The Classical Quarterly, New Series, 11 (2), s. 252-267, argumenterer at de ble opprinnelig betraktet og navngitt som adskilte høyder: Mons Aventinus var kun den sørvestlige høyden mens den noe mindre sørøstlige høyden var Mons Murca.
  2. ^ a b «Aventine Hill», A view on the cities

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]