Australian kelpie
| Australsk kelpie | |||
|---|---|---|---|
| kelpie | |||
 Australsk kelpie, rød og tan | |||
| Hundetype | bruks-, hyrde og gjeterhunder, fårehund av collietype | ||
| Opprinnelse | Australia | ||
| Egenskaper | gjeterhund, brukshund, familiehund | ||
| Livsløp | 12–14 år | ||
| Størrelse | hanner 46–51 cm hunner 43–48 cm (14–20 kg) | ||
| Passer for | gjetere, meget aktiv | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | gruppe 1, seksjon 1 (FCI #293) | ||
| AKC | ikke anerkjent | ||
| CKC | Hearding | ||
| KC | ikke anerkjent | ||
| UKC | ikke anerkjent | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Australian kelpie (FCI #293[1]) er en fårehund av collietype og kan hevdes å være en variant av kelpie, som også eksisterer i kraft av varianten working kelpie. I Norge kalles den også australsk kelpie. Rasen avles for både eksteriør- og bruksmessige formål, mens avles working kelpie til forskjell utelukkende avles for sine bruksmessige egenskaper som gjeterhund. Begge variantene er også kjent under navn som australsk fårehund, Queensland blue heeler og Queensland heeler. Australsk kelpie anerkjenes av FCI/NKK.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Australsk kelpie ble utviklet som rase på siste halvdel av 1800-tallet. Hunderasen ble først presentert ved Melbourne Royal Show i 1908, i kraft av seks hanner og tre tisper. Rasestandarden ble adoptert av Australian National Kennel Council (ANKC) og aktivert fra 1. januar 1963.[2] FCI aksepterte rasen i 1989, basert på ANKCs rasestandard.[1]
Den første rasestandarden skal ha blitt utformet i 1902, da typen fortsatt utelukkende ble avlet for sine egenskaper som arbeidende gjeterhund. Det har lenge versert påstander om at kelpie er en krysning mellom lokale australske fårehunder og dingo, men det har moderne forskning med DNA utelukket. Riktignok har slike krysninger forekommet, men avkommet har uten unntak vært uegnet som gjeterhunder, fordi rovdyrinstinktet endres.[2] Kelpie er derimot et produkt av importerte skotske gjeterhunder av collietype og middels størrelse, brune og sorte med lang eller semi-lang pels og stående ører med dropp på tuppene. Noen skal også ha vært korthårede og ha hatt stående ører uten dropp, men også disse var av collietype.[1]
Rasen er navngitt etter hunder med dette personnavnet, som fantes i 1870-årene.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Rasen har rektangulær kroppsform med godt hvelvede ribben og ei brystkasse som er mer dyp enn bred. Skulderhøyden på hannhunder er 46–51 centimeter, mens skulderhøyden på tisper er 43–48 centimeter. Pelsen er kort og har dobbelt hårlag. Dekkhårene ligger tett og består av rette, harde tilliggende hårstrå som er regnavvisende. Underpelsen har tett og kort underull. Fargene er svart, sort og tan, rød, rød og tan, fawn (gulbrun), sjokoladebrun og røykblå.
Bruksegenskaper
[rediger | rediger kilde]Kelpie er en utpreget brukshund som trenger mye aktivitet for å trives godt. Rasen egner seg ypperlig som gjeterhund, både til sau og kveg. Som type er den oppmerksom, hurtig, lydhør og meget utholdende. Rasen har også svært gode forutsetninger for mange ulike grener innen hundesport, men den bør bare sekundært være familiehund. Dette er en hunderase som trenger mosjon og utfordringer. Den passer derfor best for bønder med behov for en god gjeterhund eller svært aktive friluftsmennesker som kan utfordre og gi den oppgaver.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c FCI-Standard N° 293. Australian Kelpie. FCI. Besøkt 2015-07-05
- ^ a b «Extended Breed Standard of the Australian Kelpie» (PDF). Australian National Kennel Council (på engelsk). 2008. Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2015. Besøkt 5. juli 2015.