Aurorauniversitetet i Shanghai

Aurorauniversitetet i Shanghai
Grunnlagt	1903
Beliggenhet	Shanghai
Erstatter	Aurora Academy
	; Aurorauniversitetet i Shanghai; 31°08′31″N 121°26′36″Ø

Aurorauniversitetet (fransk: Université l'Aurore, tradisjonell kinesisk: 震旦學院; pinyin: Zhendan Xueyuan) i Shanghai var et katolsk universitet i Shanghai i Kina fra 1903 til 1952. Det lå i mesteparten av denne perioden ved Avenue Dubail.

Universitetet ble stiftet som Aurora-akademiet i 1903 av fader Joseph Ma Xiangbo (1840–1939), med støtte fra Cai Yuanpei (1868–1940) og andre reformsinnede kinesere mot slutten av Qing-dynastiet.^{[trenger referanse]} Det skjedde tre år etter det antikristne bokseropprøret.

Ma var født i 1840 i en velstående katolsk familie i Dantu fylke i provinsen Jiangsu. Han ble utdannet i de kinesiske klassikere ved sen lokale klanskolen. I en alder av 12 år begynte han på de franske jesuitters nyåpnede St. Ignatius' kollegium (Xuhui gongxue) ved Xujiahui i Shanghai. Da han var 30 (i 1870) fikk han sin teologiske slutteksamen og ble presteviet.To år etter ble han utnevnt til rektor ved St. Ignatius' kollegium, der han ble en skattet lærer i astronomi, matematikk og latin.^{[trenger referanse]} Han begynte på et ambisiøst oversettelsesprosjekt til kinesisk av europeisk vitenskapelig faglitteratur. I 1876 trådte han ut av prestestanden og begynte på en 21 år lang karriere innen forretningslivet og styringsverket, med tilknytning til den nasjonalt sinnede Selvstyrkelsesbevegelsen. Dette bragte ham på reiser til Korea, USA og Europa.

Etter at hans mor og også hans hustru døde, gikk han tilbake til jesuittene i Shanghai i 1898, og fikk gjenoppta sitt prestelige virke. Fem år etter opprettet han Auroraakademiet (Zhendan xueyuan), ved jesuittenes gamle stjerneobservatorium i Xujiahui, sentralt i det som er det nåværende bydistriktet Xuhui. Det første årskullet var på 24 studenter, som kom fra forskjellige kinesiske provinser. For Ma symboliserte navnet Zhendan («soloppgang i øst») den nye begynnelse for Kina som man hadde forhåpninger om, likesom den østlige morgenrøde innvarsler en ny og strålende dag.^{[trenger referanse]} Akademiet skulle spesialisere seg på å oversette den vestlige litteratur som kunne være tjenlig for Kinas modernisering, og i utviklingen av lærebøker i naturvitenskapene og humaniora til bruk ved kinesiske universiteter. Ett år etter hadde akademiet 106 studenter, og åtte av dem var Hanlin-lærde og over tyve hadde bestått den offisielle byråkrateksamen på provinsnivå (juren). Den 2. september 1905 avskaffet Qing-regjeringen dette konfucianske eksaminasjonssystemet, som hadde bestått i landet i over tusen år.

Auroraakademiet tilbød et toårs kursopplegg. Studentene var pålagt å studere latin i dybden, og måtte dessuten spesialisere seg i ett moderne europeisk språk: fransk, engelsk, tysk eller italiensk. Det ble også forventet at de under veiledning eller på egen hånd utvidet sine kunnskaper utenfor litteraturens grenser.^{[trenger referanse]} De hadde to valgmuligheter: De liberale kunster/humaniora (filosofi, geografi, politikk, sosiologi, økonomi eller internasjonal rett) og vitenskap (fysikk, kjemi, matematikk, astronomi eller naturvitenskaper). Ma motsatte seg at det skulle diskuteres religion eller proselytteres på akademiet.^{[trenger referanse]} Selv om det var variasjoner, holdt man fast på den tradisjonelle konfucianske læringsmodell (mester-disippel), og på søndager ble det holdt offentlige debatter for å fostre den kritiske tenkning.^{[trenger referanse]} Ett karakteristisk trekk ved Aurora var dens forbindelseslinjer til de reformistiske og revolusjonære miljøer.^{[trenger referanse]} Ledende reformatorer som Liang Qichao og Cai Yuanpei fikk latinundervisning ved Aurora, mens revolusjonære som Yu Youren (kunstnerpseudonym Liu Xueyu) var studenter ved Aurora.

I september 1904 ble en jesuittmisjonær i provinsen Anhui, pater François Perrin, kalt til Shanghai gjort til visepresident og studierektor ved skolen, etter at de franske jesuitter var blitt utrolige over Ma Xiangbos lite ortodokse ledelsesstil.^{[trenger referanse]} I august 1905 trakk Ma seg fra presidentvervet ved Aurora-akademiet, og sliuttet seg til de 128 studentene som hadde stemt imot de endringer som de franske jesuittene hadde innført. De ville opprette en ny skole. Den følgende høsten Aurora åpnet sine dører på nytt, for et nytt studieår. Da Ma og de andre studentene som hadde sluttet fikk vite det, endret de navnet på den skolen de hadde startet til «gjenoppliv Aurora» (Fudan gongxue, – ut av dette utsprang Fudanuniversitetet).^{[trenger referanse]}

Zhendanakademiet ble under de franske jesuitter videreutviklet, med flere fag og med et lengre – fireårig – studieprogram. I 1906 registrerte 172 studenter seg. De fikk ikke lov til å være aktive i noe revolusjonært arbeid. Neste år fikk akademiet etablert en ny campus i bydelen Lujiawan. I 1909 stiftet Zhendanakademiet et sykehus, St.-Marie (senere endret til Guangqihospitalet, og nå kjent som Ruijinhospitalet) og et medisinsk kollegium med et toårig forberedende kurs. I 1912 hatte det medisinske kollegiet et femårskurs, og i 1917 et doktorsprogram for medisinere. I 1934 tilkom en sykepleierskole.

I de sykehusene som ble drevet av Den katolske kirke i Kina var mer enn 75% av legene utdannet ved Aurora.^{[trenger referanse]} I 1947 hadde det medisinske kollegiet 290 studenter.

I 1917 endret man navnet på Zhendanakademiet til Zhendan daxueyuan, og i 1930 til Zhendan daxue («Université l'Aurore»). I 1932 ble Zhendans fire fakulteter (jus, litteratur og kunst, vitenskap og ingeniørkunst, medisin) formelt regjeringsregistrert. Samme år ble det utnevnt en kinesisk universitetspresident, Hu Wenyao (fra 1932 til 1952), etter at en rekke franske jesuittprester hadde hatt dette vervet i kortere og lengre perioder siden 1905. I 1930-årene fikk man også de første utenlandske studentene. I 1934 var det 113 studenter fra 22 utland immatrikulert. I 1937 opprettet Zhendanuniversitetet en avlegger for kvinner (wenli xueyuan), subsidiert av amerikanske Jesu-Hjerte-søstre.

I 1952 avskaffet den nye kommunistiske kinesiske regjering alle private læreanstalter. Alle av Zhendanuniversitetets fakulteter ble lagt inn under andre skoler, som Fudanuniversitetet, East China Normal University (Huadong Shida) og Shanghai Nummer To medisinske universiteter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Corinne de Ménonville, Les Aventuriers de Dieu et de la République, Paris, Les Indes savantes, 2007