Hopp til innhold

Attributt–verdi-par

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eksempel på et webskjema med attributt–verdi-par

En attributt–verdi-par er en datarepresentasjonsmetode i datasystemer hvor dataoppføringene opptrer i par (2-tupler) bestående av en attributt (en egenskap av et objekt, for eksempel type eller navn) og en verdi. Det er en grunnleggende representasjon av data i datasystemer og applikasjoner.

Andre navn kan være nøkkel–verdi-par, navn–verdi-par eller felt–verdi-par.

Designere ønsker ofte en åpen datastruktur som gir rom for fremtidige utvidelser uten å endre eksisterende kode eller data. Det kan da være hensiktsmessig at hele eller deler av datamodellen uttrykkes som en samling av 2-tupler på formen <attributtnavn, verdi> hvor hvert element er et attributtverdipar. Avhengig av applikasjon og implementering kan attributtnavn enten være unike eller ikke.

Eksempler på bruk

[rediger | rediger kilde]

Noen eksempler hvor informasjon representeres som attributtverdipar er:

Bruk i dataspråk

[rediger | rediger kilde]

Noen dataspråk implementer attributtverdipar (eller oftere samlinger av attributtverdipar) som standard språkfunksjoner. De fleste av disse implementerer den generelle modellen for en assosiativ tabell, altså en uordnet liste over unike attributter med tilknyttede verdier. Som et resultat er de ikke helt generelle, og kan for eksempel ikke brukes til å implementere elektroniske epostoverskrifter (som er ordnede og ikke-unike).

I noen applikasjoner har attributtverdipar en verdi som inneholder en nøstet samling av attributtverdipar (objekter inni objekter). Noen serialiserings-formater som JSON støtter vilkårlig dyp nøsting.[2] Andre datarepresentasjoner er begrenset til ett nivå med nøsting, som for eksempel INI-initialiseringsfiler med seksjon, navn og verdi.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Peter W. Resnick. «Internet Message Format». Besøkt 2. oktober 2018. 
  2. ^ «JSON Objects». Besøkt 2. oktober 2018.