Asta Graah Bolander
| Asta Graah Bolander | |||
|---|---|---|---|
| Født | Asta Graah 4. feb. 1861[1]  Oslo[2] | ||
| Død | 1. mars 1946[1] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Ektefelle | Gustaf Bolander (1889–)[3] | ||
| Far | Knud Graah | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] | ||
Asta Graah Bolander (1861–1946) var en norsk forfatter og dramatiker som skrev skuespill, fortellinger og sakprosa.
Familie
[rediger | rediger kilde]Asta Bolander var datter av den danskfødte forretningsmannen og industrigründeren Knud Graah (1817-1909) og Helene Marie Conradi (1837-1866, en datter av professor Andreas Christian Conradi).[4] Hun ble 21. november 1889 gift i Trefoldighetskirken med visekonsul og grosserer i Göteborg[5] Carl Gustaf Bolander.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Asta Bolander debuterte i 1890 med dramaet Folk, et skuespill i tre akter som samme år ble oppført ti ganger på Christiania Theater,[7] hvor Constance Bruun utmerket seg i hovedrollen. Her er handlingen lagt til det samme finansaristokratiet i Kristiania hun selv tilhørte. Deler av sitt forfatterhonorar ga Bolander til teatrets pensjonsfond.[8] Folk utkom også i svensk språkdrakt, og fikk i 1891 premiere ved Stora Teatern i Göteborg.[9]
I Bolanders siste utgivelser formidler hun sin kunnskap om den italienske renessansen. Hun holdt også foredrag om de politiske og kunstneriske forholdene i Firenze.[10] Hun belyste temaet nærmere i artikkelen Lorenzo Ghiberti og bronzeprotene paa batteriet i Florenz, som ble publisert i Guldsmedkunst i 1924.[11]
Asta Bolanders forfatterskap strakte seg over førti år, og tross den beskjedne produksjonen utforsket hun flere genre underveis.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1890: Folk – skuespill i tre akter, Cammermeyer
- 1912: De syv eventyr – med illustrasjoner av Arnold Thornam, Aschehoug
- 1915: St. Peters nøkkel, Aschehoug
- 1918: Som træ om høsten, Aschehoug
- 1920: Grungs i Fossegaarden, Aschehoug
- 1927: Renæssancens Florens – av Mediciernes krønike, Aschehoug
- 1930: Siena – synderes og helgeners by, Aschehoug
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID 037b6643-34f6-4cf9-8573-62e0c08cc55a[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Asta_Graah_Bolander[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWB5-372 : 10 February 2018), Asta Knudsen, 04 Feb 1861; citing ; FHL microfilm 255,750.
- ↑ Nedenæs Amtstidende 1889.08.03. Norge, Aust-Agder, Risør. 1889. s. 3.
- ↑ "Norway Marriages, 1660-1926," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWSP-HP4 : 10 February 2018), Carl Gustaf Bolander and Asta Graah, 21 Nov 1889; citing Trefoldighet Menighet, Oslo, Akershus, Norway; FHL microfilm 255,762.
- ↑ Just, Carl (1948). Schrøder og Christiania theater. Cammermeyer. s. 294.
- ↑ Fædrelandsvennen 1890.10.17. Norge, Vest-Agder, Kristiansand. 1890. s. 1.
- ↑ Helsingborgs Dagblad 1891.04.18. Sverige, Helsingborg. 1891. s. 3.
- ↑ Telemark Social-Demokrat 1924.11.29. Norge, Telemark, Skien. 1924. s. 3.
- ↑ Øksnevad, Reidar (1947). Italia i norsk litteratur. Cammermeyer. s. 25.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 33. ISBN 8257900109.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Asta Graah Bolander hos Sceneweb