Aspirasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Aspirasjon (fonetikk))
Hopp til navigering Hopp til søk

Aspirasjon er en fonetisk betegnelse som henspiller til luftstrømmen som kan følge en obstruent. Tegnet for aspirasjon i Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er [ʰ]. Uaspirerte konsonanter markeres som regel ikke, men det finnes et tegn for ikke-aspirajon i det utvidede IPA-alfabetet, nemlig [⁼]. Luftstrømmen kan også komme før obstruenten, såkalt preaspirasjon.

norsk er stemmeløse plosiver aspirert i framlyd. For eksempel uttales ordene tak, og kam: [thak], [phɔ] og [kham]. De andre germanske språkene har også lignende aspirasjon, unntatt nederlandsk, finlandssvensk og jiddisch. De andre store språkgruppene i Europa, de romanske, slaviske og finsk-ugriske språkene har derimot ikke aspirerte språklyder.

urindoeuropeisk var aspirerte og uaspirerte plosiver ulike fonemer, slik at en hadde tre serier med plosiver: stemmeløse, stemte, og aspirerte. Dette systemet lever videre i de indoariske språkene.

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.