Aspirasjon
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Aspirasjon er en fonetisk betegnelse som henspiller til luftstrømmen som kan følge en obstruent. Tegnet for aspirasjon i Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) er [ʰ]. Uaspirerte konsonanter markeres som regel ikke, men det finnes et tegn for ikke-aspirajon i det utvidede IPA-alfabetet, nemlig [⁼]. Luftstrømmen kan også komme før obstruenten, såkalt preaspirasjon.
På norsk er stemmeløse plosiver aspirert i framlyd. For eksempel uttales ordene tak, på og kam: [thak], [phɔ] og [kham]. De andre germanske språkene har også lignende aspirasjon, unntatt nederlandsk, finlandssvensk og jiddisch. De andre store språkgruppene i Europa, de romanske, slaviske og finsk-ugriske språkene har derimot ikke aspirerte språklyder.
På urindoeuropeisk var aspirerte og uaspirerte plosiver ulike fonemer, slik at en hadde tre serier med plosiver: stemmeløse, stemte, og aspirerte. Dette systemet lever videre i de indoariske språkene.