Hopp til innhold

Asbjørn Toms

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Asbjørn Toms
FødtAsbjørn Magnus Toms
20. okt. 1915[1]Rediger på Wikidata
Bodø
Død2. apr. 1990[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkuespiller, dramatiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull
IMDbIMDb

Asbjørn Magnus Toms (1915–1990) var en norsk skuespiller, regissør og dramatiker.

Toms begynte som elev på Det Norske Teatret i 1940 og scenedebuterte der året etter. Han var ansatt der fra 1941 og frem til han gikk av med pensjon i 1986.[2]

Sammen med Alf Prøysen dramatiserte han Prøysens roman Trost i taklampa i 1952 for scene, og videre til musikal i 1963. De samarbeidet ellers om komediene To pinner i kors (1954), Tingel-Tangel i natt (1959) og barneteaterstykket Sirkus Mikkelikski (1954). Etter Prøysens død i 1970 laget han tre kabareter basert på Prøysens viser og stubber, karakterisert som «ein slags prøysensk ønskekonsert»[3]: Kjæm du i kveld (1974), Når groværet kjem (1980) og Nå seile vi på Mjøsa (1988), den siste sammen med Barthold Halle. Toms har også laget barneforestillingene I bakvendtland (1972), Hompetitten (1977) og Teskjekjerringa på camping (1989).

Han samarbeidet med Kjell Aukrust om sceneversjonen av Muskedunder og sirupsnipper (1961)[4], med Alfred Hauge om dramatiseringen av Cleng Peerson, med Vera Henriksen om dramatiseringen av Vargtid og Selshemnaren (begge 1960).[5]

Toms skrev og instruerte stykket KonfliktRiksteatret i 1974, et stykke som omhandlet Menstadslaget. Han skrev også flere barneteaterstykker med utgangspunkt i eventyr.

Toms ble i 1986 tildelt Kongens fortjenstmedalje.[6]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Asbjørn Toms hadde få roller på film:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Eilif Straume. Nekrolog. Aftenposten, 5. april 1990
  3. ^ Svein Erik Brodal. «Prøysen og teateret»: I Prøysenårbok 20004
  4. ^ ebok av Muskedunder og sirupsnipper hos bokhylla.no
  5. ^ (no) bibsys.no
  6. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 13. mai 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]