Cleng Peerson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cleng Peerson
Cleng.peerson.jpg
Født17. mai 1783
Død16. desember 1865 (82 år)
Beskjeftigelse Father
Nasjonalitet Norge

Cleng Peerson (født Klein Pedersen Hesthammer[1] 17. mai 1783 i Tysvær, død 16. desember 1865 i Norse, Texas) var stifinneren og pioneren for norsk utvandring til USA. Ifølge tradisjonen og forfattere som siterer hverandre, var Cleng født på gården Hesthammer i Tysvær kommune. I en artikkel fra 2000 viser Nils Olav Østrem at dette ikke var tilfelle. Han ble født på gården Lervig i samme kommune. Der har også flere synspunkter på om han var født i 1782 eller 1783. Etter en gjennomgang av førstehånds kildemateriale konkluderte Østrem med at fødselsåret var 1783, mens selve fødselsdatoen ikke kunne dokumenteres.[2]

På oppdrag fra en gruppe kvekere i Stavanger reiste han i 1821 til USA for å undersøke mulighetene for norsk emigrasjon dit. Han reiste sammen med sambygdingen Knut Olson Eide og brukte tre år på granskingsreisen. Han fant et passende sted nordvest i staten New York, nær Ontariosjøen.

Den 4. juli 1825 seilte sluppen «Restauration» fra Stavanger med 52 emigranter ombord. De ankom med en nyfødt 53. passasjer New York 9. oktober og reiste til området nær Kendall i Orleans County. I 1833 ble Peerson sendt lenger vest enn Kendal, New York for å finne land som var bedre enn det de hadde bosatt seg på høsten 1825. I Kendall klarte de norske emigrantene knapt å livnære seg selv. Det var hardt å dyrke jorden midt innen i en stor skog. Peerson fulgte hovedruten vestover til fots og på dampskip på de store sjøene. Han så på land i Illionois og Wisconsin, og til slutt kom han til at landet han hadde sett i La Salle County, Illinois, syntes å være det beste. Han dro tilbake til Kendall og fortalte om hva han hadde sett. I 1834 dro den første flokken sammen med ham til La Salle County. Jorden her var langt bedre enn i Kendall, og i løpet av et par år begynte de norske settlerne å skrive brev hjem om at nå gikk det dem mye bedre.

Gjennombruddet for utvandringen etter 1836[rediger | rediger kilde]

Den første utvandringen i 1825 var på mange måter en episode. Det var først i 1836/1837 at det kom fart i den organiserte utvandringen fra Nord Rogaland, Sunnhordland og Stavanger. Den norske kolonien i La Salle County utviklet seg raskt til å bli selve moderkolonien for norske utvandrere. I den kjedemigrasjon som utviklet seg, ble La Salle County et hovedsentrum. I minst et tiår framover var La Salle målet for slekt, venner og kjenninger av de som allerede hadde dratt ut. Utmattet etter ukers reiser til vanns og på land kom de til kjente i La Salle. Jordprisene i området steg raskt, og norske immigranter som ikke brakte større pengesummer med seg hadde ikke råd til å kjøpe land her. De som allerede var etablert, ga nykommerne råd om hvor de burde dra for å finne land for en billig penge, og hvor trusselen fra indianere ikke lenger var så stor. I 1837 ble Cleng igjen sendt ut for å finne nytt land for nybyggere. Denne gangen kom han tilbake med råd om å bosette seg i Shelby County i Missouri. Flere innvandrere fulgte ham dit. Men allerede etter første sesong var det klart at jorden her ikke var av særlig god kvalitet. De fleste nordmenn forlot Shelby-settlementet, og et flertall blant dem dro nordover og bosatte seg i Lee County, i sørøstre delen av Iowa, ikke så langt fra Mississippi-elven.

Fra 1850 bodde han i Texas, først i Dallas County og fra 1854 i Bosque County, hvor han døde.

Stifinneren og veiviseren Cleng Peerson[rediger | rediger kilde]

Den klassiske artikkelen om Cleng Peerson ble skrevet av Theodore C. Blegen i 1921 i Mississippi Valley Historical Review.[3] Det var Cleng Peerson som var veiviseren for de første organiserte norske utvandrere som bosatte seg på amerikansk jord, hevder Blegen. Gjennom årenes løp har mange merkelapper blitt festet til personen Cleng Peerson - så som emigrasjonens far, stifinneren, præriens Peer Gynt. Det rår større tvil om hans rolle i norsk emigrasjon på hans eldre dager. De fleste historikere er enige om at han aldri var særlig glad i hardt arbeid fra morgen til kveld. Han likte bedre å være i fortellerens rolle i en gyngestol på trammen etter et godt kveldsmåltid i skumringstimen. Ikke alle har hatt et positivt syn på hans personlighet. Han har også blitt karakterisert som en vagabond og en kjeltring.[4] Svært få har noen gang hevdet at han utnyttet eller tok penger for sine tjenester fra sine landsmenn, slik det var vanlig at emigrasjonsagenter gjorde. Det finnes en rekke eksempler på at han gladelig gikk til fots flere hundre kilometer for å registrere naboers jordkrav på nærmeste jordregisteringskontor. I Bosque County, Texas, i slutten av 1850-årene, gikk han flere ganger til fots fra Bosque County til hovedstaden Austin for å registrere jord for naboer.

Religiøse erfaringer[rediger | rediger kilde]

Cleng Peerson var selv aldri kveker, men han hadde stor sympati for kvekerne og deres lære. I årene før han dro fra Norge i 1821 var han ikke i opposisjon til Den norske kirken, men han hadde heller ingen stor interesse for statens religion. I årene i Kendall bodde både Cleng Peerson og de andre utvandrerne i nordvestlige New York midt oppe i et område sterkt preget av nye religiøse strømninger. En rekke sekter som i dag samler tusenvis og titusenvis av mennesker, ble opprettet i den perioden nordmennene bodde der. Flere blant "sloopperne", dvs. de som reiste over med "Restauration" og deres barn, ble aktive mormonere. Mest kjent er Gudmund Haukaas, som i 1848 var klar til å innta en ledende rolle i Utah, men døde i koleraepidemien i 1848.

Cleng Peerson gikk i 1847 inn i den chiliastiske og sosialistiske svenske sekten til Eric Jansson, jansonistene. Her gjaldt felleseie som prinsipp, og alle som gikk inn som medlemmer måtte gi alt de eide til sekten. Menn bodde i ett hus, kvinner i et annet, selv om de var gift med hverandre.[5] Medlemmene i Jansson-sekten ble hardt rammet av koleraen fra midten av juli til midten av september 1849 og mange døde, deriblant Eric Janssons kone. Også Cleng Peerson og hans langt yngre kone Maria Dahlgren ble rammet av koleraen. Hun døde, men Cleng overlevde. Koleraepidemien markerte på mange måter sammenbruddet for Jansson koloni i Bishop's Hill, illinois. Blant de overlevende var det mange som forlot sekten høsten 1849. Ingen av dem fikk med seg ut igjen pengene de hadde skutt inn da de kom, heller ikke Cleng Peerson.

Fra 1850 og til hans død har mange ment at han var fritenker. De nordmenn han bodde sammen med i de siste femten årene av sitt liv i Texas, var heller ikke spesielt interessert i religion. Det gikk over 20 år fra de første nordmenn bosatte seg i Bosque County og til de bygde sin første kirke.

Til Texas[rediger | rediger kilde]

De siste 15 årene av sitt liv var Cleng Peerson en varm talsmann for Texas. Etter å ha bodd hos venner i Fox River noen uker, bestemte Cleng Peerson seg for å dra til Texas for å se om han nok en gang i livet kunne finne godt land til jordhungrige norske immigranter.

Han var gift 2 ganger, først i 1807 med den mer enn 30 år eldre Ane Cathrine Sælinger, deretter i 1848 med den 26 år yngre Maria Dahlgren.

Han ble avbildet på et norsk frimerke i 1975, ved 150-årsjubileet for utvandringen.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Semmingsen, Ingrid (1975). Drøm og dåd: utvandringen til Amerika. Oslo: Aschehoug. s. 16. 
  2. ^ Østrem, Nils Olav (2000). «Cleng Peerson - skaparen av den store forteljinga om Amerika». Ætt og heim. Lokalhistorisk årbok for Rogaland 1999. 
  3. ^ Theodore C. Blegen (1921). «Cleng Peerson and Norwegian Immigration». Mississippi Valley Historical Revies. 
  4. ^ Flom, George T. (1909). A History of Norwegian Immigration to the United States. Iowa City, Iowa. s. 126. 
  5. ^ Elmen, Paul (1977). Wheat Flour Messiah. Eric Janson of Bishop Hill. Carbondale, Illinois: Southern Illinois University Press. 
  6. ^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hauge, Alfred. Cleng Peerson, møte med vandringsmannen, biografisk skisse. 1983
  • Hauge, Alfred. Cleng Peerson-trilogien. (Hundevakt, 1961; Landkjenning, 1964; Ankerfeste, 1965)
  • Østrem, Nils Olav. «Cleng Peerson». I: Norsk biografisk leksikon. Bd 7, 2003
  • Blegen, Theodore C., Norwegian Migration to America, 1825 - 1860, Northfield, Minnesota, 1931.
  • Blegen, Theodore C., Norwegian Migration to America. The American Transition, Northfield, Minnesota 1940.