Arnold av Bergen

Arnold av Bergen
Død		1434
Beskjeftigelse		Katolsk prest, katolsk biskop
Embete		Katolsk biskop i Bjørgvin (1430–)
Nasjonalitet		Norge

Arnold av Bergen (Arnold Klementsson, Arend Klementssønn, Arnoldus Clementis, Arend, død 1434, sannsynligvis i april) var utnevnt biskop i Bergen bispedømme og ikke-ordinert erkebiskop i Uppsala erkestift i Sverige.

Liv og virke

Bakgrunn

Arnold Klemensson fødeår og fødested er ukjente, men førstnevnte måtte ha vært senest i i 1400-tallets første år, idet Arnold i 1415 som vitne i et dokument fremtrer som kantor ved Vor frues kirke i København, og fødestedet med sikkerhets er å søke i Danmark. Når han ble prest, er uklart.

Den unge klerken synes å ha vunnet den da regjerende kong Erik av Pommerns gunst, for i 1431 nevnes han som dennes «kammermester» og utførende et par viktige forretningsouppdrag for ham. Formodentlig ved kongens styrelse hadde han også ervervet de rett innbringende kirkelige embeter som han ved samme tid innehadde, nemlig et kanonikat med prebende i Roskilde samt dekanatet i Linköping. Kong Erik var konge både i Sverige og Norge.

Biskop (utnevnt) av Bergen

Samme år (eller mer usannsynlig året før, 1430) ble han — om ved kongens formidling er ukjent men av annet å dømme høyst sannsynlig og måhende som lønn for de før nevnte tjenester — av paven den 19. juli 1431 utnevnt til biskop i Bergen. Han synes imidlertid aldri å ha bli viet til embedet.

Strid om Uppsala erkebispestol

Det kan sammenhenge med at Arnold av kong Erik ble utsett til å etterfølge i 1432 avdøde erkebiskopen Johannes Haqvini i Uppsala, da kongen, vred over Uppsala domkapittels djervhet å ikke før valget å forespørre ham, bestemte å tilsidesette det av kapittelet foretatte valg av domprosten i Uppsala Olaus Laurentii (Olof Larsson) til erkebiskop. Olaus hadde allerede lagt ut på ferden til Roma for å få pavens approbasjon.

Den strid som slik oppstod mellom domkapittelet i Uppsala og dets kandidat Olof på ene side og kong Erik og hans gunstling Arnold på den andre, er det som har skjenket denne danskfødte manns skjebne interesse også for svensk historie. Denna strid ble ført i mer enn to års tid med stor bitterhet fra begge sider, og tvistemålet ble fremlagt for både pave Eugenius IV og de da forsamlede Baselkonsilet. Den mest dramatiske episoden under striden utgjør den da Arnold i oktober 1433 med noen tjenere ankom Uppsala og trass i kapittelets protest brøt seg inn i erkebispegården og der anstilte en viss ødeleggelse, og slo seg til der.

Arnold, som i alt dette mer synes å ha handlet som et kongens redskap enn av egen drift, fikk imidlertid verken hos paven eller ved konsilet i Basel noe medhold. I dtedet ble valget av Olof bekreftet i stedet av paven og forble gjeldende. Engelbrektsopprøret, som snart etter utbrøt og som denne kirkepolitiske konflikt delvis sammenfiltrer seg, bidro naturligvis ytterligere til å gjøre kong Eriks bestrebelser nytteløse.

Død

Arnold døde mens feiden stod på. I et brev fra kongen av 27. april 1434 omtales han som nylig avdød. Erik prøvde da å påtvinge Uppsala domkapitel en annen av sine gunstlinger, prosten Torlav fra Bergen, men med like dårlig resultat. Konflikten løste seg med dette. Kongen aksepterte Olaus som erkebiskop da han kom tilbake fra Roma i 1435.

Kilder

• Nordisk familjebok