Hopp til innhold

Arne Jørgen Aasen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Jørgen Aasen
Født15. okt. 1939Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseKjemiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge

Arne Jørgen Aasen (født 15. oktober 1939) er en norsk kjemiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo (UiO), Farmasøytisk institutt. Aasen studerte ved Norges tekniske høgskole (NTH. Fra 1996: Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, NTNU) i Trondheim og ble sivilingeniør i 1964 innen biokjemi og organisk kjemi. Han ble dr. ing.[1] (tidligere kalt lic. techn.)[2] i organisk kjemi samme sted i 1966.[3] I 1972 disputerte han for den tekniske doktorgraden (tekn. dr.) i organisk kjemi ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), Stockholm.[4]

I 1972 ble Arne Jørgen Aasen ulønnet docent i organisk kjemi ved KTH. Tre år senere ble Aasen utnevnt i statsråd til dosent i generell og farmasøytisk organisk kjemi ved Farmasøytisk institutt, UiO.[5] Her var han, med to unntak, ansatt til 2007. Aasen var i to år professor i legemiddelkjemi ved Universitetet i Tromsø (UiT), Institutt for matematiske realfag.[6] I 1982 ble han utnevnt i statsråd til professor i kjemi ved Norges landbrukshøgskole (NLH. Fra 2005: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU), Kjemisk institutt, Ås.[7] Her var Aasen i fem år før han i 1987 ble utnevnt i statsråd til professor i sitt tidligere fagfelt ved Farmasøytisk institutt, UiO.[8] Aasen var professor II i naturstoffkjemi ved UiT, Institutt for farmasi fra 1996 til 2007.[9] [10]

Aasen ble i 1970 kontaktet av Associate Professor Aman Dekebo, Department of Applied Chemistry, Adama Science and Technology University, Ethiopia som foreslo et samarbeid som omfattet isolering, strukturbestemmelser og måling av aktiviteter i kvaen fra en busk, Commophora africana som benyttes i tradisjonell medisin. Resultater fra undersøkelsen ble publisert i mars 2020 [11] Arne Jørgen Aasen har hatt en rekke forskningsopphold i utlandet. Han var research scientist i to og et halvt år ved Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation (CSIRO) i Melbourne, Australia.[12] Han var deretter postdoctoral fellow og research associate i ett år i professor Ralph T. Holmans gruppe ved The Hormel Institute, University of Minnesota, Austin, Minnesota, USA.[13] Professor Ralph T. Holman lanserte i 1964 den nye omega-3 nomenklaturen for umettede fettsyrer.[14] Aasen var i fem år forsker ved Svenska Tobaksbolaget, Stockholm.[15] Han har også vært visiting professor i ett år ved ARCO (Atlantic Richfield Company) Plant Cell Research Institute, Dublin, California, USA[16] og to kortere perioder ved Nycomed Salutar Inc., Sunnyvale, California, USA.[17]

Aasens forskningsområder omfatter blant annet bestemmelse av absoluttkonfigurasjoner[18] for racemiske[19] legemidler,[20][21][22][23] isolasjon, strukturbestemmelser og synteser av naturstoffer, eksempelvis carotenoider[24] og pyrrolizidinalkaloider,[25] massespektrometriske studier av spesifikt deuterium-merkede voksestre, fettsyrer og triglyserider,[26][27] samt identifikasjon og synteser av aromastoffer fra tobakk[28] og andre planter.[29]

Aasen var fra 1979 til 1981 ansvarlig for etablering av organisk kjemi ved Universitetet i Tromsø. Ved Universitetet i Oslo var han leder for Avdeling for legemiddelkjemi ved Farmasøytisk Institutt fra 1989 til 2002. Aasen har deltatt i et tyvetalls søksmål som sakkyndig meddommer i saker vedrørende legemidler og patenttvister i Borgarting lagmannsrett,[30] tingrettene i Asker og Bærum,[31] Follo, og i Oslo, eller som partssakkyndig i Norge og i New York, USA. Han har fra 2000 vært konsulent for Felleskatalogen over farmasøytiske spesialpreparater markedsført i Norge[32] og Felleskatalogen over preparater i veterinærmedisinen.[33]

Heder

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Aasen, A. J., Chemical Studies on Carotenoids of Microorganisms, lic. techn.- avhandling, NTH, Trondheim. August 1966, sidene 1 - 35
  2. ^ sidene NTH´s grad lic. techn. ble erstattet med graden dr. ing. i 1975. Hemmer, P. C. og Svare, I.: Linjen for Teknisk fysikk ved NTH og dens videreføring. 75 år, 1932 - 2007, side 35
  3. ^ Arkitekter og sivilingeniører. Licentiatgraden tildelt 1965 – 1966, sidene 54 – 55. Hefte forfattet av sekretariatet, NTH
  4. ^ Aasen, A. J., Chemical Studies on some Naturally Occurring Isoprenoid Compounds, tekn. doktoravhandling, KTH, Stockholm. Mai 1972, sidene 1 - 32
  5. ^ Nytt fra statsråd 11. juli 1975. Aftenposten Aften, 12. juli 1975, side 2 (ex Aftenpostens arkiv)
  6. ^ Arne Jørgen Aasen, 70 år. Aftenposten Kultur, 15. oktober 2009, side 13 (ex Aftenpostens arkiv)
  7. ^ Nytt fra statsråd 8. oktober 1982. Aftenposten, 9. oktober 1982, side 18 (ex Aftenpostens arkiv)
  8. ^ Nytt fra statsråd 24. juli 1987. Aftenposten, 25. juli 1987, side 15 (ex Aftenpostens arkiv)
  9. ^ Aasen, A. J.(professor II), Alm, T., Anderssen, T., Stensen, W. og Svendsen, J. S. M., Planter og innholdsstoffer, Ottar, nr. 220 (1998), sidene 49 – 55. I et av avsnittene, På jakt etter nye legemidler, diskuteres naturstoffenes betydning for denne jakten
  10. ^ Arne Jørgen Aasen, 70 år. Aftenposten Kultur, 15. oktober 2009, side 13 (ex Aftenpostens arkiv).
  11. ^ . Worku Dinku (Ethiopia), Johan Isaksson (Sverige), Fredrik Garnås Rylandsholm (Norge), Petr Bouř (Czech Republic), Eva Brichtová (Czech Republic), Sang Un Choi (Republic of South Korea), Sang-Ho Lee (Republic of South Korea), Young-Sik Jung (Republic of South Korea), Zae Sung No (Ethiopia), John Sigurd Mjøen Svendsen (UiT), Arne Jørgen Aasen (UiT og UiO)(to Universiteter i Norge) og Dr. Aman Dekebo, corresponding author og leder av prosjektet. Resultater fra prosjektet ble publisert i mars, 2020: 'Anti-proliferative activity of a novel tricyclic triterpenoid acid from Commiphora africana resin against four human cancer cell lines Dinku W. et al. Appl. Biol. Chem. (2020) 63:16 https://doi.org/10.1186/s13765-020-00499-w.
  12. ^ Aasen, A. J. and Culvenor, C. C. J., The Saturated Pyrrolizidinediols. II. The Total Synthesis and Stereochemistry of Macronecine. Journal of Organic Chemistry 34 (1969), sidene 4143 - 4147
  13. ^ Baumann, W. J., Aasen, A. J., Kramer, J. K. G. and Holman, R. T., Evidence for the Electron Impact Induced Formation of Prominent Cyclic Acetal Ions from Aliphatic Ester Lipids. Journal of Organic Chemistry 38 (1973), sidene 3767 - 3771
  14. ^ Holman R. T., Nutritional and metabolic interrelationships between fatty acids. Federation Proceedings 23 (1964), sidene 1062–1067
  15. ^ Aasen, A. J., Kimland, B. and Enzell, C. R., Tobacco Chemistry 18. Absolute Configuration of (9R)-9-Hydroxy-4,7E-megastigmadien-3-one (3-Oxo-α-ionol). Acta Chemica Scandinavica 27 (1973), sidene 2107 - 2114
  16. ^ Tal, B., Goldsby, G., Burke, B. A., Aasen, A. J. and Robeson, D. J., Studies on the Mechanism of Polyketide-derived Biosynthesis of Deoxyradicinin and Related Metabolites of Alternaria helianthi. Journal of the Chemical Society. Perkin Trans. I (1988), sidene 1283 - 1287
  17. ^ Aasen, A. J., Groth, P., Carvalho, J. F., Varadarajan, J. and Klaveness, J., Synthesis and Crystal Structure of a Macrotricyclic Chelating Agent. Acta Chemica Scandinavica 49 (1995), sidene 133 - 137
  18. ^ Carey, F. A. and Sundberg, R. L., Advanced Organic Chemistry. Part A: Structure and Mechanisms. Third edition. Plenum Press, New York, USA. (1993), side 75
  19. ^ Carey, F. A. and Sundberg, R. L., Advanced Organic Chemistry. Part A: Structure and Mechanisms. Third edition. Plenum Press, New York, USA. (1993), side 68
  20. ^ «Cristin». wo.cristin.no. Besøkt 21. juli 2020. 
  21. ^ Stinson, S. C., Counting on Chiral Drugs, Chemical & Engineering News 76 (36) (Sept. 21, 1998), sidene 83 - 104
  22. ^ Stinson, S. C., Enantiomeric Drugs, Chemical & Engineering News, 75 (22) (June 2, 1997), sidene 28 - 30
  23. ^ Stinson, S. C., Chiral Pharmaceuticals, Chemical & Engineering News 79 (40) (Oct. 01, 2001), sidene 79 - 97
  24. ^ Carotenoids, Isler, O., editor. Birkhäuser Verlag Basel und Stuttgart, (1971), sidene 1 - 932
  25. ^ Bull, L. B., Culvenor, C. C. J. and Dick, A. T., The Pyrrolizidine Alkaloids, Frontiers of Biology 9 (1968), sidene 1 - 293
  26. ^ Streitwieser, A., Heathcock, C. H. and Kosower, E. M., Introduction To Organic Chemistry. Fourth edition. Macmillan Publishing Company, New York, USA. (1992), sidene 544 - 553
  27. ^ McMurry, J., Organic Chemistry With Biological Applications. Second edition. Brooks/Cole, Cengage Learning, Belmont, CA, USA, (2011), sidene 937 - 940
  28. ^ Enzell, C. R., Wahlberg, I. and Aasen, A. J., Isoprenoids and Alkaloids of Tobacco, Progress in the Chemistry of Organic Natural Products 34 (1977), sidene 1 - 79
  29. ^ Cf. publikasjonslisten i Cristin
  30. ^ «Meddommer i Borgarting lagmannsrett» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 9. desember 2015. 
  31. ^ «Meddommer i Tingretten i Asker og Bærum» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. september 2016. Besøkt 3. september 2016. 
  32. ^ Konsulent for Felleskatalogen over Farmasøytiske Spesialpreparater markedsført i Norge. Angitt i introduksjonen i f. eks. 2009-utgaven
  33. ^ Konsulent for Felleskatalogen over Farmasøytiske Preparater markedsført i Norge til bruk i Veterinærmedisinen. Angitt i introduksjonen i f. eks. utgaven for 2014 – 2015
  34. ^ «Gruppe III Kjemi | DKNVS». Besøkt 21. juli 2020. 
  35. ^ Medlem av International Advisory Board, Bulletin of The Chemical Society of Ethiopia. Angitt i f. eks. 23(3) (2009), side 2

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arne_Jørgen_Aasen&oldid=22831069»