Arbeidermesterskapet på ski, også kalt Hovedlandsrennet for arbeiderne, var årlige arrangement som kåret Norges beste skiløpere innen Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) (kun de nordiske grenenelangrenn, kombinert og hopp). Etter at AIF var blitt stiftet i 1924 ble arbeidermesterskapet på ski holdt i årene 1925–1940. AIF og Norges landsforbund for idrett slo seg sammen til Norges Idrettsforbund høsten 1940, og de tidligere arbeideridrettslagene deltok i Norges Idrettsforbunds mesterskap etter at krigen var slutt i 1945.
Ifølge Reidar Haanes i bokverket Norske skiløpere lå nivået i AIFs skirenn i begynnelsen noe under nivået i Norges Skiforbunds renn. Men etter hvert som antallet deltakere innen arbeidernes skiidrett økte på 1930-tallet fram mot 1940, økte også nivået, og på slutten av 1930-tallet ville kombinertløpere som Rolf Karlsson, Simon Slåttvik og Magne Gjermundshaug ha forsvart en plass på Norges Skiforbunds representasjonslag (landslag). Så ble da også Simon Slåttvik en av verdens beste kombinertløpere etter krigen, med OL-gull i 1952 og VM-bronse i 1950, mens Magne Gjermundshaug, eldre bror av den mer kjente Ottar Gjermundshaug, oppnådde NM-bronse i 1946.
