Apoteket AB

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Apoteket AB
Org.formaksjeselskap
Etablert1998
Morselskap(den svenske stat)
HovedkontorStockholm
Bransjeapotek, legemidler
Produkt(er)legemidler
Antall ansatteca. 11 000
Salgsinntekter37,2 mrd. SEK (2006)
Nettsidewww.apoteket.se
Apoteket CW Scheele i Stockholm

Apoteket AB er et svensk statseid selskap som eier og driver apotek og har monopol på detaljsalg av medisiner (både reseptpliktige og reseptfrie samt veterinærmedisin) i Sverige. Selskapet ble stiftet i juni 1970 som Apoteksbolaget AB i forbindelse med den statlige overtagelsen av apotekvesenet.[1] Apoteksbolaget AB fikk 18. september 1970 i oppdrag av staten å drive detaljmonopolet på legemidler[2] og monopolet trådte i kraft 1. januar 1971.

I henhold til svensk lov kan detaljsalg med legemidler kun bedrives av den svenske stat eller en juridisk person som den svenske stat har bestemmende innflytelse over.[3] Gjennom avtale med staten[4] har Apoteket fått oppdraget med detaljsalg av legemidler.

I 2006 hadde Apoteket AB en omsetning på 37,2 milliarder svenske kroner, rundt 11 000 ansatte og det fantes omkring 900 apotek og 76 sykehusapotek. Overskuddet i 2005 var på 280 millioner svenske kroner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forholdene før opprettelsen av Apoteksbolaget AB[rediger | rediger kilde]

Inntil 1. januar 1971 var apotekene i Sverige privat eiet og drevet i henhold til personlige privilegier meddelt av Kongen. Kongen bestemte selv når selvstendige apotek og sykehusapotek skulle opprettes eller nedlegges, mens Socialstyrelsen hadde denne myndighet når det gjaldt filialapotek. Apotekenes virksomhet var i stor grad offentlig styrt og regulert gjennom lover og forskrifter m.v.[5]

Det var således gitt bestemmelser om anlegg og drift av apotekene, deres innredning og utstyr m.v. Apotekinnehavernes inntekter var som legemiddelprisene reguelrt ved bestemmelser utferdiget av Kongen. Bestemmelsene innebar blant annet ens legemiddelpriser over hele landet og at mindre bærekraftige apotek gjennom et avgifts- og tilskuddssystem fikk støtte fra mer bærekraftige apotek. Gjennom avgifter på bl.a. nettooverskuddet (etter sterkt progressive satser, helt opp til over 90 %) var apotekernes inntekter regulert slik at de varierte innen ganske snevre grenser.[5]

I løpet av 1950- og 60-årene hadde det skjedd en sterk kollektivisering av det svenske apoteksystem. Produksjon ble sentralisert, og apotekernes muligheter for selvstendige økonomiske disposisjoner skrumpet inn. Fellesvirksomheten var samlet i Apotekarsocieteten, en yrkesorganisasjon med obligatorisk medlemskap for alle apotekinnehavere. Societetens direksjon hadde vidtgående ledelsesfunksjoner, også overfor det enkelte apotek. Blant annet skulle de økonomiske forhold ved alle driftsenheter overvåkes., og om nødvendig hadde man fullmakt til å gripe inn ved påbud.[5]

I motsetning til i Norge ble lønnsvilkårene for apotekpersonalet fastsatt gjennom kollektive avtaler med staten (som for statsansatte). All utbetaling av lønn skjedde imidlertid sentralt gjennom Apotekarsocieteten og ble finansiert ved avgifter på apotekene.[5]

Opprettelsen av Apoteksbolaget AB[rediger | rediger kilde]

Med lov av 27. mai 1970 ble det bestemt at detaljhandelen med legemidler bare skal drives av staten eller en juridisk person hvor staten har avgjørende innflytelse.[5] Apoteksbolaget ble stiftet samme år. ⅔ av aksjene var eid av staten og ⅓ av en stiftelse dannet av Apotekarsocieteten.[5] I 1985 solgte Apotekarsocieteten sine aksjer til Apoteksbolagets pensionsstiftelse. Frem til 1998 var Apoteket eid med ⅔ av den svenske stat og ⅓ av Apoteksbolagets pensionsstiftelse. I juni 1998 overtok den svenske stat pensjonsstiftelsens aksjer for 1,1 milliarder svenske kroner.

I en avtale mellom staten og Apoteksbolaget av 18. september 1970 fikk selskapet med visse unntak enerett til detaljhandel med legemidler, og vilkårene for driften ble i hovedtrekk fastsatt. Den opprinnelige avtalen gjaldt ut 1985. Omorganiseringen av det svenske apoteksystemet trådte i kraft 1. januar 1971. Fra samme tid opphørte det private privilegiesystem.[6]

Til grunn for reformen lå en større utredning: Läkemedelsförsörjning i samverkan[7]

Ved overgang til apotekselskap ble de private apotekenes varelagre, inventar m.v. innløst. Innløsningen av ca. 600 apotek kostet ca. 200 millioner kroner. Samtlige apotekere fikk tilbud om å bli apoteksjef for det apotek de tidligere hadde vært innehaver av. Alt det øvrige personalet ble garantert ansettelse i selskapet.[8]

Begrunnelser for monopol[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for omorganiseringen var ifølge proposisjonen til Sveriges riksdag blant annet å skape muligheter for bedre tilpasning til dagens samfunn.[8]

Det offentlige bar hovedansvaret for helse- og sykehusvesenet. Det var naturlig at samfunnet også overtok for legemiddelforsyningen gjennom apotek, som en del av helsevesenet.[8]

Det ble påpekt at apotekvesenets ledelse ikke kunne planlegge og forhandle som representanter for en samlet enhet. Den hadde ingen samfunnsrettet målsetting, formulert av statsmaktene. Man savnet derved mulighetene for et dypere økonomisk og sosialmedisinsk samarbeid med de ansvarlige for helsevesenet.[8]

Ved endringene skulle skapes forutsetninger for et slagkraftig apotekvesen som smidig kunne tilpasses den medisinske, tekniske og økonomiske utvikling. Derved skulle også fremtidens krav om en god legemiddelforsyning være tilgodesett.[8]

Det ble lagt betydelig vekt på at den nye organisasjonsformen skulle gi økte muligheter for rasjonalisering ved å utnytte moderne tekniske ressurser, særlig datateknikken. Ved hjelp av denne skulle det være mulig å oppnå bedre kunnskaper om legemiddelvaner og bivirkninger.[8]

Man skulle også få opplysninger som kunne nyttes i prispolitikken. En vesentlig del av befolkningens legemiddelutgifter ble dekket av det offentlige. Det ble fremholdt at et apotekselskap ville få støre muligheter for å øve innflytelse på legemiddelprisene.[8]

Viktige årstall[rediger | rediger kilde]

Apoteket ved Ronneby hälsocenter
  • 1600-tallet: Apotekprivilegium med privateide apotek innføres, en ordning som beholdes frem til 1971[9]
  • 1963: Utredning av apotekvesenets organisasjon
  • 1969: Etter forhandlinger blir det klart at det gamle systemet skal erstattes av et statlig monopol
  • 1970: Apoteksbolaget AB stiftes
  • 1998: Apoteksbolaget AB bytter navn til Apoteket AB. Staten blir eneeier.

Opphevelse av monopolet[rediger | rediger kilde]

I februar 2006 uttalte Sveriges daværende sosialminister (pleie- og eldreomsorgsminister/vård- och äldreomsorgsminister) Ylva Johansson at det ikke var aktuelt å oppheve monopolet, men samarbeidsformer mellom apoteket og detaljhandelen skulle utredes.[10]

Under valgkampen i 2006 gikk de borgerlige partiene inn for å avskaffe apotekmonopolet.

I desember 2006 kunngjorde sosialminister Göran Hägglund at monopolet skal avvikles i 2009 og det skal bli mulig å handle legemidler i private apotek.[11] Dereguleringen av apotekmarkedet skal utredes med avgivelsesfrist 31. desember 2007.[12] Det er kun salgsmonopolet som skal oppheves, Apoteket AB skal forbli i statlig eie.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Läkemedelsvärlden: Stark vänstervind skapade apoteksmonopolet[død lenke] (juli 2005)
  2. ^ SOU 1998:28 Läkmedel i vård och handel – Om en säker, flexibel och samordnad läkemedelsförsörjning s. 67 [pdf-filen s. 65]
  3. ^ Notisum/Rättsnätet: Lag (1996:1152) om handel med läkemedel m.m.
  4. ^ Tillkännagivande (2005:630) av avtal mellan staten och Apoteket AB om bolagets verksamhet (avtale inngått 22. juni 2005)
  5. ^ a b c d e f NOU 1979: 26 Apotekdriftens organisasjon og funksjoner s. 98
  6. ^ NOU 1979: 26 s. 98–99
  7. ^ SOU 1969:46
  8. ^ a b c d e f g NOU 1979: 26 Apotekdriftens organisasjon og funksjoner s. 99
  9. ^ Apoteket: Nedslag i Apotekets historia Arkivert 27. april 2007 hos Wayback Machine.
  10. ^ Dagens Handel: Apotekets monopol blir kvar Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine. (16. februar 2006)
  11. ^ Dagens Nyheter: Apoteksmonopolet avskaffas om två år (14. desember 2006)
  12. ^ Dir. 2006:136[død lenke] Omreglering av apoteksmarknaden (pdf, 151 kB)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]