Hopp til innhold

Apollo et Hyacinthus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apollo et Hyacinthus
K. 38
Opera av Wolfgang Amadeus Mozart
Periode Wienerklassisismen
Komponert 1767
Urfremføring 13. mai 1767
Typisk lengde 84:31
Satser 10
Libretto av Rufinus Widl
Wolfgang Amadeus Mozarts operaer
Operaer:
(1767) Die Schuldigkeit des ersten Gebots
Apollo et Hyacinthus
(1768) Bastien und Bastienne
(1769) La finta semplice
(1770) Mitridate, re di Ponto
(1771) Ascanio in Alba
(1772) Il sogno di Scipione
Lucio Silla
(1775) La finta giardiniera
Il rè pastore
(1779) Thamos, konge av Egypt
(1780) Zaide
(1781) Idomeneo
(1782) Die Entführung aus dem Serail
(1783) L'oca del Cairo
(1784) Lo sposo deluso
(1786) Der Schauspieldirektor
Figaros bryllup
(1787) Don Giovanni
(1790) Così fan tutte
(1791) La clemenza di Tito
Die Zauberflöte

Apollo et Hyacinthus er en opera (KV 38) av Wolfgang Amadeus Mozart, skrevet i 1767 da han var 11 år gammel. Det er Mozarts første egentlige opera (Die Schuldigkeit des ersten Gebots er et religiøst syngespill). Apollo et Hyacinthus er i tre akter og er en opera, som er basert på den tragiske figuren Hyakinthos i gresk mytologi som fortalt av den romerske dikter Ovid i Metamorphoses. Med utgangspunkt i dette skrev Rufinus Widl librettoen til verket på latin.

Operaen ble uroppført 13. mai 1767 i den store salen på universitetet i Salzburg.[1] Ifølge en myte døde Hyakinthos ved et uhell, da han ble rammet i hodet av en diskos kastet av Apollon, mens en annen myte forteller, at det var vestvindens gud, Zefyros, som var ansvarlig for Hyacinths død, fordi han av sjalusi blåste diskosen ut av kurs for at drepe Hyakinthos. Da han døde, lot Apollon blomsten hyasint springe frem av det spilte blodet.

Librettisten Rufinus Widl, der var prest, endret Ovids fortelling (hvor Apollon, Zefyros og Hyakinthos inngikk i et homoseksuelt forhold) for å tilpasse den til de gjeldende sosiale normer, idet han i kjærlighetsforholdet skifte Ovids Hyakinthos ut med en søster kalt for Melia.

Rolle Stemmetype Originalbesetning, 13. mai 1767
(Dirigent: -)
Oebalus, konge av Lacedaemonia Tenor Mathias Stadler
Melia, datter aa Oebalus Guttesopran Felix Fuchs
Hyacinthus, sønn av Oebalus Guttesopran Christian Enzinger
Apollo Guttealt Johann Ernst
Zephyrus, venn av Hyacinthus Guttesopran Joseph Vonterthon
Apollons første prest Bass Joseph Bründl
Apollons andre prest Bass Jakob Moser

Kong Oebalus av Lacedaemonia og hans sønn Hyacinthus forbereder et offer til Apollon når lynet slår ned i alteret deres. Apollon ankommer selv for å tilby den unge Hyacinthus vennskap og søsteren Melia sin kjærlighet. Melias glede over utsikten til et giftermål med en guddom knuses imidlertid, da Zephyrus kommer inn og melder, at Apollon er kommet til å drepe Hyacinthus med en diskos. Men akkurat når Zephyrus har fortalt hele sin historie, kommer Apollon selv inn og sender løgneren ut med et vindkast. Den fortvilte Melia vet ikke hva hun skal tro, og flykter fra guden for i stedet å lete etter sin bror.

Hyacinthus identifiserer Zephyrus som sin fars morder akkurat når han utånder. Oebalus og Melia synger en duett i sorg, som rører Apollo så mye, at han gjør guttens kropp til en hyasint og bekrefter med det sin kjærlighet til Melia.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Operaens historie». opera.stanford.edu. Besøkt 8. juni 2009.