Aoife Mannion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aoife Mannion
Født24. sep. 1995[1]Rediger på Wikidata (28 år)
Solihull
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Høyde168 cm [2]
PosisjonMidtstopper [3]
Klubbinformasjon
Spiller forManchester United
Draktnr.5
Ungdomsklubb
År Klubber
  Birmingham City
  Aston Villa
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
2012-2013​ Aston Villa 13
2013-2019​ Birmingham City 93 (0)
2019-2020​ Manchester City 7 (0)
2021-​ Manchester United 17 (0)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
2010 England U15 2 (0)
2010-2012 England U17 15 (0)
2012-2014 England U19 21 (0)
2014 England U20 3 (0)
2015-2016 England U23 10 (2)
2023- Irland 2 (0)
Aoife Mannion på Commons

Aoife Mannion (født 24. september 1995) er en profesjonell fotballspiller som spiller for Manchester United i den engelske Super League (WSL) og for det irske landslaget.[4] Hun har også spilt for England, på ungdomsnivå og ble kalt inn til landslags samling i august 2019, men fikk aldri spilletid før hun debuterte for Irland i februar 2023.[5] Mannion begynte sin seniorkarriere hos Aston Villa før hun dro til Birmingham City og så videre til Manchester City. Hun har blitt plukket ut til årets lag to ganger.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Mannion vokste opp i Solihull i England, og gikk på St Peter's Catholic School, hvor hun gikk i klasse med fotballspiller Jack Grealish.[6] Fra 2012 til 2014 gikk hun på Solihull School sixth form college.[7] Mannion begynte å spille fotball da hun var seks år gammel, og spilte da for Celtics Reds hvor hun var kaptein da de vant en Warwickshire County League tittel. I 2006 dro hun fra Celtic Reds U10, og dro til Birmingham City Centre of Excellence.[8] Hun var ofte tilstede på St Andrew's for å se herrelaget til Birmingham City spille, sammen med faren.[9] I oppveksten spilte hun også gælisk fotball.[6]

Klubberkarriere[rediger | rediger kilde]

Aston Villa[rediger | rediger kilde]

Etter å ha spilt for Aston Villa sitt Centre of Excellence, fikk hun spille for A-laget i juli 2012.[6] Laget spilte i andredivisjon i FA Women's Premier League National Division. Mannion spilte 21 kamper i alle turneringer for Aston Villa, da de vant Women's Premier League Cup i 2012-13 etter å ha slått Leeds United på straffer i finalen.[10]

Birmingham City[rediger | rediger kilde]

August 2013, signerte Mannion for Birmingham City.[11] Hun fikk debuten sin 16. oktober 2013, i den første kampen mot det finske laget PK-35 Vantaa, i Champions League 2013-14.[11] Birmingham slo PK-35 Vantaa 1-0, og gikk videre til åttedelsfinalen.[12] Mannion spilte hvert eneste minutt i seriekampene, og ble nominert til PFA Women's Young Player of the Year i 2015, men ble slått av Leah Williamson.[13] Hun signerte en ny kontrakt i forkant 2016-sesongen.[14][15] I 2016 fortsatte Mannion der hun slapp av i sesongen før, og startet alle kamper bortsett fra siste seriekampen. Da hadde hun startet i 44 seriekamper på rad. Birmingham kom seg til FA Cup finalen for andre gang i historien. Mannion startet også denne kampen, men Birmingham måtte se seg slått 4-1 av Manchester City.[16] Under Marc Skinner, ble Mannion valgt ut til PFA Team of The Year, i 2017-18 og 2018-19.[17][18] Etter at hun avslo tilbudet om ny kontrakt, forlot hun klubben 30. juni 2019.[19]

Manchester City[rediger | rediger kilde]

9. juli 2019 annonserte Manchester City signeringen av Mannion.[20] Hun hadde da signert under på en to-års kontrakt. Hun startet sin første kamp for City, mot Manchester United i sesongens første kamp. City slo United 1-0, i det som ble det første profosjonelle manchesterderbyet på kvinnesiden, spilt foran 31 213 tilskuere.[21] Hun skåret sitt første mål for klubben 12. september 2019, mot den sveitsiske klubben Lugano, i Champions League.[22] 19. oktober 2019 røk Mannion korsbåndet i Champions League kampen mot Atlético Madrid.[23] Skaden holdt henne vekke fra fotballen i seksten måneder. 28. februar 2021, 498 dager siden hennes siste kamp, var hun tilbake, og ble byttet inn i det 72. minuttet i kampen mot hennes gamle lag Birmingham City.[24] City vant kampen 4-0. Hun spilte fra start, for første gang siden skaden, mot Tottenham Hotspur 4. april 2021. Hun spilte hele kampen og City vant 3-0.[25][26] Mannion forlot klubben på slutten av 2020-21 sesongen, da kontrakten hennes gikk ut. Hun fikk elleve kamper for Manchester City.[27]

Manchester United[rediger | rediger kilde]

26. juli 2021, signerte Mannion en to-års kontrakt med Manchester United.[28] Debuten for klubben kom fra start i sesongåpningen 2021-22 mot Reading, hvor United vant 2-0.[29] 2. februar 2022, røk hun korsbåndet på nytt.[30] Etter elleve måneder ute spilte hun sin første kamp i privatkamp mot Birkirkara på Malta i januar 2023.[31] Hennes første tellende kamp etter skaden kom da United møtte Durham i FA-cupen, hvor United vant 5-0.[32] Mannion begynte kampen på benken, og ble byttet inn etter 74 minutter. 19. juli 2023, signerte Mannion en kontrakforlengelse med klubben.[33]

Landslag[rediger | rediger kilde]

Mannion har hatt muligheten til å representere både landet hvor hun ble født, England og Irland hvor foreldrene hennes er fra.[34]

England[rediger | rediger kilde]

Mannion representerte England på U15, U17, U19, U20 og U23 nivå.[11] Hun spilte kvalifiseringen til U17-EM i både 2011 og 2012, men de klarte ikke å kvalifisere seg.

Mannion ble så kalt opp til å representere England i U19-EM i 2012 og 2013. Hun spilte alle kampene, og i 2013 kom England til finalen men tapte mot Frankrike.[35] Selv med tap kvalifiserte laget seg til U20-VM i Canada.[36] Mannion spilte igjen hver kamp i turneringen, men denne gangen spilte de uavgjort mot Sør-Korea og Mexico for så å tape mot Nigeria. Dette førte til at de endte på en tredjeplass i gruppen, og røk ut av turneringen.

I mai 2015, var Mannion med og spilte for U23 laget i det nordiske mesterskapet.[37] Det endte i tre tap: 3-0 mot Norge, 3-1 mot Sverige og 2-1 mot USA.[38] I mars 2016 spilte hun for U23 i La Manga turneringen. England vant overraskende nok den første kampen mot Tyskland 1-0, men tapte 1-0 mot USA[39].

Mannion ble for første gang med i uttaket for A-laget, som skulle spille privatkamper mot Norge og Belgia, men hun fikk ikke noe spilletid.[40] Hun ble igjen tatt ut på laget i kampene mot Portugal og Brasil, men ble igjen sittende på benken.[41]

Irland[rediger | rediger kilde]

I februar 2023 ble Mannion tatt ut i laguttaket for Irland, etter å ha endret hvilken nasjon hun kunne spille for.[42] Hun debuterte for Irland 22. februar, og spilte 70 minutter i en privatlandskamp mot Kina. Kampen endte 0-0.[43] Hun ble ikke tatt ut i Irlands tropp til VM i 2023, etter å ha blitt skadet på trening en måned før laguttaket.[44]

Karrierestatistikk[rediger | rediger kilde]

Klubb[rediger | rediger kilde]

  • Oppdatert 21. august 2023[45]
Kamper og mål per klubb, sesong og år
Klubb Sesong Liga FA Cup Ligacupen Champions League Totalt
Divisjon Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål
Aston Villa 2012-13 WPL National 13 0 3 0 5 0 — 21 0
Birmingham City 2013 WSL 4 0 0 0 0 0 2 0 6 0
2014 14 1 2 0 3 0 4 0 23 1
2015 14 1 2 0 7 0 — 23 1
2016 15 1 1 0 4 0 — 20 1
2017 8 0 0 0 — — 8 0
2017-18 18 3 2 0 4 0 — 24 3
2018-19 20 2 0 0 6 1 — 26 3
Totalt 93 8 7 0 24 1 6 0 130 9
Manchester City 2019-20 WSL 4 0 0 0 0 0 3 1 7 1
2020-21 3 0 0 0 0 0 1 0 4 0
Totalt 7 0 0 0 0 0 4 1 11 1
Manchester United 2021-22 WSL 12 0 1 0 6 0 — 19 0
2022-23 5 0 4 0 0 0 — 9 0
Totalt 17 0 5 0 6 0 0 0 28 0
Totalt i karrieren 130 8 15 0 35 1 10 1 190 10

Landskamper[rediger | rediger kilde]

  • Oppdatert 21. august 2023[45]
Landslag, kamper og mål
Land År Kamper Mål
England U17 2011 0 0
2012 0 0
Totalt 0 0
England U19 2012 3 0
2013 8 0
2014 3 0
Totalt 14 0
England U20 2014 3 0
Totalt 3 0
England U23 2018 1 0
Totalt 1 0
England 2019 0 0
Totalt 0 0
Totalt for England 18 0
Irland 2023 2 0
Totalt 2 0
Totalt i karrieren 20 0

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Aston Villa

  • 1. plass i FA Women's National League Cup: 2012-13[10]

Birmingham City

  • 2. plass i FA Women's League Cup: 2016
  • 2. plass i Women's FA Cup: 2016-17

Manchester City

Manchester United

England

Individuelle

  • FA WSL Årets Lag: 2017-18, 2018-19
  • PFA Community Champion Award: 2022-23[46]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 14123, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Aoife Mannion - Player Profile». Eurosport. Besøkt 20. november 2019. 
  3. ^ «Manchester United vs. Tottenham Hotspur». Women Soccerway. 23. januar 2022. 
  4. ^ «Mannion receives first Republic of Ireland call-up». BBC Sport. 
  5. ^ Doyle, Paul. «New Women's Super League season brings new squads and a new intensity». Besøkt 6. juli 2016. 
  6. ^ a b c Club, Aston Villa Football. «Aston Villa Football Club | The official club website». Aston Villa Football Club. Besøkt 20. august 2023. 
  7. ^ «Aoife Mannion joins Manchester United». Solihull Community (engelsk). 2. august 2021. Besøkt 20. august 2023. 
  8. ^ «Football: Aiofe signs up for Blues after starring for Reds; JUNIORS: Solihull under-1 0s side enjoy their most successful season ever, but lose their best player. - Free Online Library». www.thefreelibrary.com. Besøkt 20. august 2023. 
  9. ^ «Interview: Aoife Mannion - Maple from Canada». www.maplefromcanada.co.uk (engelsk). 2. oktober 2017. Besøkt 20. august 2023. 
  10. ^ a b Campeau, Aaron (6. mai 2013). «Aston Villa Ladies bring home trophy». 7500 To Holte (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  11. ^ a b c «Aofie Mannion». Birmingham City Ladies FC. Arkivert fra originalen 24. september 2014. Besøkt 6. juli 2016. 
  12. ^ «Birmingham Through To Last 16». SheKicks. 16. november 2013. Archived from the original on 16. august 2016. Besøkt 21. august 2023. 
  13. ^ «Women's PFA Young Player of the Year: Nominees». Professional Footballers' Association. 16. april 2015. Besøkt 21. august 2023. 
  14. ^ «Defender Aoife Mannion commits her future to Birmingham City Ladies». Solihull Observer (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  15. ^ «Blues Ladies duo sign new contracts». BBC Sport (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  16. ^ Association, The Football. «Birmingham 1-4 Man City». www.thefa.com (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  17. ^ «Chelsea Ladies dominate Team of Year». BBC Sport (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  18. ^ «PFA WSL Team Of The Year». Professional Footballers' Association. Besøkt 21. august 2023. 
  19. ^ «Aofie Mannion opts to exit Blues». Birmingham City FC. 
  20. ^ Leigh, Neil (9. juli 2019). «City sign Aofie Mannion». Manchester City. Besøkt 21. august 2023. 
  21. ^ Oatway, Caroline. «My Favourite Game: Aofie Mannion» (engelsk). Manchester City. Besøkt 21. august 2023. 
  22. ^ «Man City Women hit seven in Lugano rout». BBC Sport (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  23. ^ «Man City's Mannion to have knee surgery». BBC Sport (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  24. ^ «Mewis at the double as four star City March on». Besøkt 21. august 2023. 
  25. ^ Oatway, Caroline. «Mannion: Sometimes you have to be thrown in the deep end!» (Eng). Manchester City. Besøkt 21. august 2023. 
  26. ^ «Barclays FA Women's Super League report: Tottenham Hotspur 0-3 Manchester City». womenscompetitions.thefa.com (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  27. ^ «Three players leave City». Manchester United. 1. juli 2021. Besøkt 21. august 2023. 
  28. ^ «Man Utd Women announce signing of Aoife Mannion». www.manutd.com (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  29. ^ «Manchester United vs. Reading - 3 September 2021 - Soccerway». us.soccerway.com. Besøkt 20. august 2023. 
  30. ^ «Aofie Mannion Suffers ACL injury» (eng). Manchester United. 19. mars 2022. Besøkt 21. august 2023. 
  31. ^ «Aoife Mannion reflects on return after 11 months out with ACL injury». 90min.com (engelsk). 7. januar 2023. Besøkt 20. august 2023. 
  32. ^ «Manchester United vs. Durham - 26 February 2023 - Soccerway». us.soccerway.com. Besøkt 20. august 2023. 
  33. ^ «Mannion signs new contract with United Women». www.manutd.com (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  34. ^ «My first kit - Aofie Mannion, Manchester City». National Football Museum. Arkivert fra originalen 22. august 2022. Besøkt 8. mai 2020. 
  35. ^ UEFA.com (31. august 2013). «France's glory as Toletti ends England resistance | Women's Under-19». UEFA.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  36. ^ Association, The Football. «England squad named for Women's U20 World Cup». www.thefa.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  37. ^ Association, The Football. «Squad changes for Women's Under-23s ahead of Nordics». www.thefa.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  38. ^ Asa (23. mai 2015). «England, USA, Norway and Sweden Contest the Nordic Tournament». Womens Soccer United (engelsk). Arkivert fra originalen 25. juni 2017. Besøkt 20. august 2023. 
  39. ^ http://4theloveofsport.co.uk/author/jenniepowell (3. mars 2016). «England U23s kick off La Manga tournament with win over Germany». 4 The Love Of Sport (engelsk). Besøkt 20. august 2023. 
  40. ^ «Four debutants in Lionesses squad». BBC Sport (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  41. ^ «Nobbs back in England squad after injury». BBC Sport (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  42. ^ «Mannion receives first Republic of Ireland call-up». BBC Sport (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  43. ^ Hynes, Robert (22. februar 2023). «Republic of Ireland v China live updates from the friendly». Irish Mirror (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  44. ^ Pyne, Anthony (28. juni 2023). «Mannion, Campbell & Kiernan miss out on World Cup» (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 
  45. ^ a b «Republic of Ireland - A. Mannion - Profile with news, career statistics and history - Soccerway». us.soccerway.com. Besøkt 20. august 2023. 
  46. ^ «Fred and Aoife Mannion awarded PFA Community Champion awards». www.manutd.com (engelsk). Besøkt 21. august 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aoife_Mannion&oldid=24393280»