Antoine Béthouart
| Antoine Béthouart | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marie Émile Antoine Béthouart 17. des. 1889[1][2][3]  Dole[3] | ||
| Død | 17. okt. 1982[1][4][5][6] (92 år) Fréjus[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Croix de guerre 1939–1945
Croix de guerre 1914–1918 Storoffiser av Kroneordenen Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr Medlem av Frigjøringsordenen Storkors av Æreslegionen Krigskorset Æresdoktor ved Universitetet i Wien[7] Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Troskap | Den franske hær | ||
| Militær grad | Armégeneral | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Marie Émile Antoine Béthouart (født 17. desember 1889 i Dole, død 17. oktober 1982 i Fréjus) var en fransk general som tjenestegjorde under første og andre verdenskrig.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Béthouart ble uteksaminert fra École spéciale militaire de Saint-Cyr og tjenestegjorde som troppsjef i det 159. alpine infanteriregimentet under første verdenskrig. Senere ble han rådgiver for den jugoslaviske hæren.
Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 ledet Béthouart en fransk divisjon i Narvik-området.
Béthouart sluttet seg til de allierte ved ilandstigningen i Nord-Afrika i november 1942, men han ble arrestert av Vichyregimet den 10. november.[8] Fire dager senere ble han befridd av de allierte. Senere tjenestegjorde han i Washington D.C. fram til november 1943 og deretter som stabssjef for den franske komitéen for fransk forsvar til august 1944, da han ble stabssjef i de Lattres Armé B. Den 1. september 1944 ble han sjef for det franske I korps i Armé B som han ledet fram til slutten av krigen.
Mellom 1946 og 1950 var han fransk øverstkommanderende i Østerrike.[8] Han gikk ut av tjenesten i 1950.
Fra 1955 til 1971 var han senator i det franske senatet.[8]
Béthouart mottok en lang rekke militære og sivile utmerkelser, blant annet det norske krigskorset og storkors av St. Olavs Orden.[8]
I juni 2003 ble en bro i Innsbruck oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c fødselsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ geschichte.univie.ac.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Antoine Béthouart, 1038 compagnons, Compagnons». www.ordredelaliberation.fr. Musée de l'Ordre de la Libération. Besøkt 10. mars 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (fr) Antoine Béthouart www.ordredelaliberation.fr
- (en) generals.dk