Antigone av Epirus
Antigone Dronning av Epirus | |||
---|---|---|---|
Født | Ca. 317 f.Kr. Makedonia | ||
Død | 295 f.Kr. Epirus | ||
Ektefelle | Pyrrhos | ||
Far | Philip | ||
Mor | Berenike I av Egypt | ||
Søsken | Theoxena of Syracuse Arsinoe II av Egypt Ptolemaios II Filadelfos Magas av Kyrene | ||
Barn | Olympias II Ptolemaios | ||
Nasjonalitet | oldtidens Makedonia | ||
Annet navn | Ἀντιγόνη | ||
Regjeringstid | 359 f.Kr. |
Antigone (gresk: Ἀντιγόνη, født en gang før 317 f.Kr.[1] - død 295 f.Kr.[2]) var en gresk-makedonsk adelskvinne. Via sin mors andre ekteskap ble hun et medlem av ptolemeerdynastiet i Egypt, og gjennom sitt ekteskap med Pyrrhos, konge av Epirus i Hellas, ble hun dronning.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Antigone var datter og andre barn av adelskvinnen Berenike med hennes første ektemann Filip.[3] Hun hadde en eldre bror ved navn Magas og en yngre søster kalt Theoxena.[3]
Hennes far Filip var sønn av Amyntas med en ukjent mor.[4] Basert på hentydninger fra den antikke historikeren Plutark[5] hadde hennes far vært gift tidligere og hadde barn, inkludert døtre.[6] Han tjenestegjorde som offiser i hæren til Aleksander den store og det er kjent at han ledet en divisjon av falanksen i Aleksanders kriger.[7]
Hennes mor Berenike var en adelskvinne fra Eordaia i Makedonia.[3] Hun var datter av adelsmannen Magas, som lite eller ingenting er kjent om, og adelskvinnen Antigone.[8] Berenikes mor var niese av den mektige makedonske regenten Antipatros,[8] og var en fjern slektning av argeadedynastiet, kongeslekten i Makedonia.[9]
Rundt 318 f.Kr. døde hennes far Filip av naturlige årsaker. Etter hans død reiste Berenike sammen med sine barn til Egypt hvor de ble en del av følget til Berenikes tremenning på morssiden, Eurydike, som var gift med Egypts konge og farao, Ptolemaios I Soter, og den første greker på Egypt trone og grunnlegger av ptolemeerdynastiet. Allerede året etter var Ptolemaios blitt forelsket i Berenike og skilte seg fra Eurydike for å kunne gifte seg med henne. Med sitt ekteskap med Ptolemaios, ble Berenike dronning av Egypt og mor til ptolemeerdynastiet. Hun fødte Arsinoe II, Filotera, og tronarvingen Ptolemaios II Filadelfos, alle halvsøsken til Antigone.[3]
Pyrrhos
[rediger | rediger kilde]I år 300 eller 299 f.Kr. ble Pyrrhos av Epirus sendt som gissel til Egypt som en del av en fredsavtale mellom Demetrios I Poliorketes og Ptolemaios I Soter. Det ble en kortvarig enighet mellom de to herskerne.[10] Pyrrhos var en ung mann på rundt tyve år da han ankom Ptolemaios' hovedstad Alexandria. Det synes som om den egyptiske monarken likte ham. Pyrrhos var åpenbart tapper ung mann som beviste sin styrke og mot på kongelige jaktselskap og andre øvelser.[11] I 299 eller 298 f.Kr. sørget Ptolemaios for at han ble gift med Antigone. For dem begge var dette deres første ekteskap.[12][13]
Med hjelp av Antigone fikk Pyrrhos en flåte med skip, leiesoldater og penger fra Ptolemaios. han satte seil med Antigone til sitt kongedømme Epirus. I hans fravær hadde innbyggerne invitert Neoptolemos II til å være konge. Pyrrhos erklærte at han var fornøyd med å dele makten med ham, de var tross alt slektninger, men ikke lenge etter fikk Pyrrhos sin medkonge Neoptolemos drept i et gjestebud, og klarte å overbevise innbyggerne i Epirus at Neoptolemos hadde både vært illojal og troløs. Han ble da enekonge og Antigone ble hans dronning.
Dronning av Epirus
[rediger | rediger kilde]Lite er kjent om Antigones forhold til Pyrrhos og hennes styre som dronning av Epirus. Hun fødte ham to barn: en datter som ble kalt for Olympias (samme navnet som moren til Aleksander den store) og en sønn ved navn Ptolemaios, åpenbart oppkalt etter hans velgjører Ptolemaios I Soter.[14] Antagelig døde Antigone i barsel, for det synes som om hun døde det samme året som hennes sønn ble født.[15]
Som en posthum ære til sin første hustru (han giftet seg gjentatte ganger etterpå), grunnla Pyrrhos en koloni kalt for Antigonia (lokalisert i dagens Gjirokastër i sørlige Albania), oppkalt etter henne.[16] Kolonien ble kjent for medaljer som bar hennes navn. De utmerket seg med en obelisk innenfor en krone med eføyblader og en stilk druer og bar inskripsjonen ΑΝΤΙΓΟΝΕΩΝ.[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ptolemaic Genealogy: Antigone, Footnote 3 Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Ptolemaic Genealogy: Antigone, Footnote 7 Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ a b c d Ptolemaic Genealogy: Berenice I Arkivert 5. oktober 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Artikkel i Ancient Library: Philippus no. 5 Arkivert 5. juni 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Plutark: Livet til Pyrrhos, 4,4
- ^ Ptolemaic Genealogy: Berenice I, Footnote 6 Arkivert 5. oktober 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Artikkel i Ancient Library: Magas no.1 Arkivert 5. august 2011 hos Wayback Machine.
- ^ a b Heckel, Waldemar (2006): Who's Who in the Age of Alexander the Great: Prosopography of Alexander's Empire, Wiley, s. 71
- ^ Ptolemaic Dynasty - Affiliated Lines: The Antipatrids Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Ptolemaic Genealogy: Antigone, Footnote 4 Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ «Pyrrhus of Epirus (1)» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., Livius.org
- ^ Plutark: Livet til Pyrrhos 4,4
- ^ Pausanias, 1.11.5
- ^ Ptolemaic Genealogy: Antigone Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Ptolemaic Genealogy: Antigone, Footnote 8 Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ a b Crabb, George (1833): Universal Historical Dictionary, bind I, Baldwin and Cradock, s. 93