Annerledeslandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Annerledeslandet var et begrep lansert av Senterpartiet i forkant av EU-valget i 1994. Begrepet ble lansert på partiets landsmøte på Hamar i 1993.[1] Uttrykket stammer fra Rolf Jacobsens dikt «Anderledeslandet» i Nei til EUs antologi Lesebok 1994.

Valgkampen før stortingsvalget i 1993 dreide seg stort sett om EU-debatten, og Senterpartiet markerte seg som det ledende nei-partiet i Norge. I valgkampen spilte Senterpartiet generelt og Per Olaf Lundteigen og Anne Enger Lahnstein spesielt på visjonen om annerledeslandet som et alternativ til EU. Lundteigen definerte annerledeslandet som en «samfunnsutvikling med vekt på blant annet å tilbakeføre styringsmulighetene til norsk lovverk og folkevalgte organer», og en «politikk for øket sysselsetting, ren jord, luft og vann og global solidaritet».[2]

Uttrykket ble forsøkt latterliggjort av Senterpartiets politiske motstandere, spesielt i det EU-vennlige Arbeiderpartiet. Handelsminister Grete Knudsen mente at Norge med EU-medlemskap «vil få en fast hånd på Europa-rattet. Det må være å foretrekke fremfor å være baksetepassasjer eller kjøre rundt på moped i 'Annerledeslandet'».[3] Thorbjørn Jagland hevdet at Arbeiderpartiets politikk «har ført til at vi allerede er annerledeslandet», og brukte prisstabilitet, lavt rentenivå og lavere arbeidsledighet enn i EU-land som argument.[4]

Begrepet var også omstridt på nei-siden. Amund Venger, generalsekretær i Norges Bondelag, mente at bruken av begrepet var lite gunstig. Han uttalte at «annerledeslandet til nostalgikeren Per Olaf Lundteigen er en gavepakke til Ja-siden i deres forsøk på å fremstille Nei-siden som bakstreversk».[5] Leder for Europabevegelsen, Inge Lønning, mente imidlertid at debatten om annerledeslandet ikke kunne ta slutt kort tid før valget ettersom «'Annerledeslandet' var brukt som vimpel av Sp i over ett år».[6]

Et flertall på 52,2 % sa nei til EU-medlemskap den 28. november 1994. Aftenposten hadde dagen etterpå oppslaget «Dronning i Annerledeslandet», der Lahnstein ble beskrevet som «det personifiserte symbol på nei-sidens seier den historiske natten mellom 28. og 29. november 1994»[7]

Etter EU-kampen har begrepet «annerledeslandet» blitt en del av det norske språket. Begrepet brukes nå til en viss grad ironisk.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leder i VG, 15. november 1993
  2. ^ Kronikk av Per Olaf Lundteigen, Aftenposten Morgen 1. mars 1994.
  3. ^ NTBtekst. (3. juni 1994). «Regjeringen åpner EU-kampen»
  4. ^ Aftenposten Morgen. (29. mai 1994). «Selvsikker Jagland advarer Bakke»
  5. ^ Dagens Næringsliv. (18. august 1994). «Kampen om Gro-bonusen»
  6. ^ NTBtekst. (18. august 1994). «Ja-siden vil fortsette debatten om 'Annerledeslandet'»
  7. ^ Aftenposten Morgen. (29. november 1994). «Dronning i Annerledeslandet»
  8. ^ Magne Nylenna. «Typisk norsk?». Det norske medicinske Selskab. Besøkt 29. november 2007. 

Se også[rediger | rediger kilde]