Anne Gøye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anne Gøye
Anne Gøye Henriksdatter.jpg
Portrett hvor hun i venstre hånd holder en bok med forgylte våpen. Sort drakt dekorert med kniplinger og perlebånd, med Kristi kronede monogram satt i juveler på brystet. Ukjent kunstner, portettsamlingen på Frederiksborg slott.
Født18. januar 1609
Død9. januar 1681 (71 år)
Far Henrik Gøye
Beskjeftigelse Boksamler
Nasjonalitet Danmark

Anne Gøye Henriksdatter (eller Gjøe, født 18. januar 1609 på Turebyholm, død 9. januar 1681 på Hvedholm) var en dansk boksamler.

Hun var datter av godseier Henrik Gøye og Birgitte Brahe, som den niende og nest yngste i flokken. Etter farens død i Kalmarkrigen i 1611 ble Anne og hennes søstre hos moren, mens fire brødre kom i huset til mosteren Sophie Axelsdatter Brahe og dennes mann Holger Rosenkrantz på Rosenholm. Da moren døde i 1619 kom også pikene etter til Rosenholm. Her hadde Anne gode dager til 1627, hvor hun tok opphold hos sin bror Eskil Gøye til Brandholm. Året etter giftet en annen bror Falk Gøye seg med Karen Bille, og Anne fulgte deres oppfordring om å flytte sammen med dem på Hvidkilde. I 1649 ble Falk utnevnt til hoffmester ved Sorø akademi, og Anne fulgte med broren og svigerinnen til Sorø. I 1653 døde Falk, hvoretter Anne og Karen flyttet tilbake til Hvidkilde. Under svenskekrigen i 1657 måtte de flykte og tok opphold hos Karens datter Susanne Gøye og hennes mann Preben Brahe på Næsbyholm.

Siden besluttet hun seg for å danne sitt eget hjem ved å slå seg ned i Næstved, hvor hun hadde arvet en eiendom etter moren. Her hadde hun tenkt seg å ende sine dager, men Susanne og Preben inviterte henne til å slå seg ned i en gård de eide i Odense, det senere Odense Adelige Jomfrukloster. Herfra kunne hun jevnlig besøke dem på deres gård Hvedholm. Her døde hun også under et besøk den 9. januar 1681. Liket ble ført til Gøyenes gravsted i Sorø kirke.[1]

Boksamler[rediger | rediger kilde]

Den litterære interesse hadde hun arvet fra sin mor som ga henne den første bok i 1613, og ved sin død testamenterte henne resten av sine bøker. Etter Sophie Axelsdatter Brahes død inngikk dennes håndskrifter også i Annes samling.[2] I gjennom en lang årrekke samlet Anne seg et bibliotek av dansk litteratur, særlig oppbyggelsesskrifter, men også bruksbøker og skjønnlitteratur.

Samlingen kom rektor ved latinskolen i Næstved Peder Syv til gode, ettersom han fikk adgang til hennes bibliotek. I sine siste leveår syslet hun med tanken om å få trykket en fortegnelse over samlingen, hvilket først ble utført lenge etter hennes død. Ifølge en håndskrevet katalog som ble utarbeidet ca. 1686 av den senere biskop Jens Bircherod, besto samlingen av 1116 bind, herav 76 håndskrifter.[3] For at samlingen ikke skulle bli splittet opp testamenterte hun den til Susanne og Prebens datter Karen Brahe. Her kom den til å danne grunnstammen i Karen Brahes senere berømte bibliotek.

Referanser[rediger | rediger kilde]