Sophie Axelsdatter Brahe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sophie Axelsdatter Brahe
Sophie Brahe (1578–1646).JPG
Født11. mai 1578Rediger på Wikidata
ElvedgårdRediger på Wikidata
Død21. des. 1646Rediger på Wikidata (68 år)
KøbenhavnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse GodseierRediger på Wikidata
Ektefelle Holger RosenkrantzRediger på Wikidata
Far Axel Ottesen BraheRediger på Wikidata
Mor Mette Falksdatter GøyeRediger på Wikidata
Søsken Thyge Axelsen BraheRediger på Wikidata
Barn
6 oppføringer
Erik Rosenkrantz, Gunde Rosenkrantz, Jørgen Rosenkrantz, Beate Rosenkrantz, Sophie Rosenkrantz, Mette RosenkrantzRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Epitafium over Holger Rosenkrantz og Sophie Brahe i Hornslet Kirke.

Sophie Axelsdatter Brahe (født 11. mai 1578 på Elvedgaard, død 21. desember 1646 i København) var en dansk adelsdame. Hun var datter av riksråd Axel Ottesen Brahe til Elvedgaard og hustru Mette Falksdatter Gøye. Astronomen Tycho Brahe var hennes farbror, og navnesøsteren Sophie Brahe var hennes faster.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Sophie ble 13. juni 1598 gift med Holger Rosenkrantz til Rosenholm ved Randers. Bryllupet foregikk på Malmøhus, hvor hennes søstre Birgitte og Anne samtidig ble gift med henholdsvis Henrik Gøye og Eiler Qvitzow.

I forbindelse med Wallensteins besettelse av Jylland i årene 1625-29, forlot familien Rosenholm og tok opphold hos skånske slektninger. Siden vente de tilbake, og Rosenkrantz søkte avskjed som riksråd og oppga sin lensmannspost på Odensegård, hvilket påførte familien en del økonomiske bekymringer.

Som mange andre hustruer til danske adelsmenn på 1600-tallet, var hun en myndig og selvstendig dame. På grunn av mannens forpliktelser som riksråd og hans teologiske studier, ble Sophie den som forvaltet familielivet og godsdriften. Rosenholm fungerte som en slags skole for over 50 adelige og borgerlige barn, som under Rosenkrantz utviklet seg til et åndelig kraftsenter. Sophie bidro blant annet som pleie- og matmor.

Hun fødte i perioden 1600-17 ikke mindre enn 13 barn, hvorav åtte nådde voksen alder. Dertil kom fire nevøer i pleie etter Gøyes død i 1611, og seks nieser etter Birgittes død i 1619.

Håndskrifter[rediger | rediger kilde]

Etterlatte håndskrifter, forfattet av Sophie, inngikk siden i Anne Gøyes samlinger som senere dannet kjernen i Karen Brahes bibliotek, nå i Roskilde.[1] Det store familiearkivet fra Rosenholm brant i 1826. En stor samling avskrifter av især Rosenkrantz' vitenskapelige korrespondanse er dog bevart. Sophies regnskapsbok, som i dag finnes på Det Kongelige Bibliotek, gir god innsikt i en dansk adelsfamilies liv i 1600-tallets første halvdel.

Paret ligger begravet i familiegravkapellet i Hornslet kirke i Jylland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]