Anna Schaffelhuber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Schaffelhuber
Anna Schaffelhuber.jpg
Født26. januar 1993 (25 år)
Regensburg
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Beskjeftigelse Alpinist
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Silbernes Lorbeerblatt (2014)
SportAlpint; monoski
Høyde150 cm
Vekt40 kg
TrenerJustus Wolf
Klubb(er)TSV Bayerbach

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Tyskland Tyskland
Alpine grener
IPC logo (2004).svg Paralympiske leker
GullSochi 2014Utfor
GullSochi 2014Super-G
GullSochi 2014Storslalåm
GullSochi 2014Slalåm
GullSochi 2014Superkombinasjon
GullVancouver 2010Super-G
Para-VM
GullTarvisio 2017Utfor
GullTarvisio 2017Slalåm
GullTarvisio 2017Superkombinasjon
SølvTarvisio 2017Super-G
SølvTarvisio 2017Storslalåm
GullPanorama 2015Super-G
GullPanorama 2015Storslalåm
SølvPanorama 2015Slalåm
SølvPanorama 2015Superkombinasjon
BronsePanorama 2015Utfår
GullLa Molina 2013Slalåm
SølvLa Molina 2013Super-G
SølvLa Molina 2013Storslalåm
BronseLa Molina 2013Utfår
BronseLa Molina 2013Superkombinasjon
GullSestriere 2011Storslalåm
GullSestriere 2011Slalåm
GullSestriere 2011Superkombinasjon
SølvSestriere 2011Lagkonkurranse
Anna Schaffelhuber under trening i 2010.
Anna Schaffelhuber på pallen under verdenscuprennet i Patscherkofel 9. januar 2010.

Anna Schaffelhuber (født 26. januar 1993 i Regensburg) er en tysk alpinist som har fem paralympiske gullmedaljer og ni VM-gull. Hun konkurrerer i klassen LW10-2 som er for sittende utøvere.

Schaffelhuber er født med inkomplett paraplegi (lammelse i beina), og i 2009 utviklet dette seg til komplett paraplegi.[1] Hun bruker rullestol.

Hun har varslet at hun kommer til å legge opp etter Paralympiske vinterleker 2018 i Sør-Korea.[1]

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Schallelhuber begynte å kjøre monoski fem år gammel. I desember 2008 fikk hun sin første pallplass i europacupen i alpint, og i februar vant hun to slalåmrenn i Sollefteå i Sverige, noe som bidro til at hun kom på andreplass sammenlagt i europacupen 2008/09. Hun kvalifiserte seg dermed til verdenscupen 2009/10. Hun kom på andreplass sammenlagt i europacupen i alpint 2009/10, bak Claudia Lösch og i verdenscupen kom hun på andreplass i slalåm og femteplass i storslalåm.[2][3] Hun deltok i Paralympiske vinterleker 2010 som 17-åring, der hun fikk én medalje; bronse i super-G. Der fikk hun i tillegg to fjerdeplasser, i slalåm og superkombinasjonen, og hun kom på sjuendeplass i storslalåm.[1] Hun var Tysklands flaggbærer under avslutningsseremonien.

Sesongen 2010/11[rediger | rediger kilde]

I Verdenscupen i paraalpint 2010/11 fikk hun flere pallplasseringer, og hun vant de tre siste rennene. Sammenlagt vant hun storslalåm og kom på andreplass i slalåm, bak Lösch. I Europacupen i paraalpint 2010/11 vant hun klassen for sittende utøvere. Under VM i paraalpint 2011 i Sestriere fikk hun tre individuelle gullmedaljer; i slalåm, storslalåm og superkombinasjonen, der Claudia Lösch fikk sølv i alle tre øvelsene. I tillegg fikk Tyskland sølv i lagkonkurransen, og hun kom på fjerdeplass i utfor og Super-G.[4]

Hun ble kåret til årets kvinnelige handicapidrettsutøver i 2011 (Sportler des Jahres).

Sesongen 2011/12[rediger | rediger kilde]

Hun vant slalåm for sittende i Verdenscupen i paraalpint 2011/12, og kom på andreplass i storslalåm. I Super-G og superkombinasjonen kom hun på tredjeplass. Hun vant klassen for sittende unde Europacupen i paraalpint 2011/12.

Sesongen 2012/13[rediger | rediger kilde]

VM i paraalpint 2013 ble arrangert i La Molina i Spania. Schaffelhuber vant slalåmen, drøye fem sekunder foran sin lagvenninne Anna-Lena Forster. Hun fikk sølv i super-G og storslalåm, og bronse i utfor og superkombinasjonen.[5] I Verdenscupen i paraalpint 2012/13 vant hun slalåm og utfor, og kom på fjerdeplass i storslalåm, men hun deltok ikke i Europacupen i paraalpint 2012/13.[6][7]

Hun ble kåret til årets kvinnelige handicapidrettsutøver i Tyskland, for andre gang.

Sesongen 2013/14[rediger | rediger kilde]

Den 8. mars 2014 vant hun sin første paralympiske gullmedalje, da hun vant utfor under Paralympiske vinterleker 2014 i Sotsji. To dager senere vant hun også super-G. I slalåmrennet ble hun først diskvalifisert fordi krykkeskiene (de man holder med hendene) ikke var i fast stilling i starten, slik at Anna-Lena Forster ble kåret til vinner, men en klage ble diskvalifikasjonen opphevet, og hun vant sin tredje gullmedalje.[8] Schaffelhuber vant også superkombinasjonen og storslalåm, og ble med det den andre utøveren som vant alle fem disipliner i alpint; Lauren Woolstencroft gjorde dette også i 2010.[9]

I Verdenscupen i paraalpint 2013/14 vant hun slalåm, utfor og storslalåm, og kom på andreplass i super-G, bak Laurie Stephens fra USA.[10] Hun vant klassen for sittende utøvere i Europacupen i paraalpint 2013/14. For tredje gang i sin karriere ble hun kåret til årets kvinnelige handicapidrettsutøver i Tyskland.

Sesongen 2014/15[rediger | rediger kilde]

Hun deltok i VM i paraalpint 2015 i Canada. Hun vant super-G, som eneste deltaker, og hun vant storslalåm foran Claudia Lösch og Momoka Muraoka. Hun fikk sølv i slalåm og superkombinasjonen, og bronse i utfor. Hun kom på andreplass i klassen for sittende utøvere under Europacupen i paraalpint 2014/15, og i Verdenscupen i paraalpint 2014/15 vant hun slalåm, storslalåm og super-G.[11][12]

I november 2015 ble hun kåret til beste kvinnelige utøver under IPCs «Paralympic Sport and Media Awards» i Mexico.

Sesongen 2015/16[rediger | rediger kilde]

Hun deltok i Europacupen i paraalpint 2015/16, og kom på fjerdeplass sammenlagt i klassen for sittende. Hun deltok også i Verdenscupen i paraalpint 2015/16, der hun kom på tredjeplass i slalåm, og hun kom på fjerdeplass i storslalåm, super-G og utfor.[13][14]

I november 2016 ble hun igjen kåret til årets kvinnelige handicapidrettsutøver i Tyskland.[15]

Sesongen 2016/17[rediger | rediger kilde]

I Europacupen i paraalpint 2016/17 kom Schaffelhubel på femteplass sammenlagt i klassen for sittende utøvere. I Verdenscupen i paraalpint 2016/17 vant hun slalåm, storslalåm, utfor og super-G, og kom på femteplass i superkombinasjonen. Hun fikk tre nye gullmedaljer under VM i paraalpint 2017 i Tarvisio i Italia, der hun vant slalåm, utfor og super-G. Hun fikk sølv i storslalåm og super-G, bak Claudia Lösch.[16]

Verdenscupresultater[rediger | rediger kilde]

Sesong Sammenlagt Utfor Super-G Storslalåm Slalåm Superkombinasjon
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
2011/12 1. 300 Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke Deltok ikke 1. 200 2. 100 Deltok ikke Deltok ikke
2012/13 1. 880 Deltok ikke Deltok ikke 3. 110 2. 350 1. 360 3. 60
2013/14 1. 1400 1. 400 Deltok ikke Deltok ikke 1. 400 1. 400 2. 200
2014/15 1. 760 1. 180 Deltok ikke Deltok ikke 1. 180 1. 400 Deltok ikke Deltok ikke
2015/16 4. 800 4. 200 4. 200 4. 200 3. 200 Deltok ikke Deltok ikke
2016/17 1. 1. 360 1. 540 1. 500 5. 45

Europacupresultater[rediger | rediger kilde]

Sesong Sammenlagt
Plass Poeng
2011/12 1. 1820
2012/13 1. 930
2013/14 1. 660
2014/15 2. 480
2015/16 4. 200
2016/17 5. 260

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]