Anna Margareta von Haugwitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anna Margareta von Haugwitz. cirka 1650, Skoklosters slott.
Anna Margareta von Haugwitz, malt av Anselm van Hulle (1648).

Anna Margareta von Haugwitz (født 16. januar 1622 i Calbe (Saale) i Tyskland, død 20. mars 1673 i Stockholm) var en tysk adelsdame, gift med greve Carl Gustaf Wrangel.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anna Margareta var datter av Balthasar Joachim von Haugwitz og hans hustru Sophie von Veltheim. Hennes far døde da hun var fire år gammel, og hun ble tidlig foreldreløs. I 1630 ble hun plassert i et cistercienserkloster i Egeln, og kom senere under grevinnen av Lowensteins omsorg, som gav henne en utdannelse. Gjennom sin verge ble hun i 1636 myndling til Johan Banér og kom til å omgås i de svenske militærleirer, der hun møtte Carl Gustav Wrangel.

Gift med greve Wrangel[rediger | rediger kilde]

Paret forlovet seg i mai 1640 og giftet seg i juni i militærleiren ved Saalfeld i Thüringen. Anna Margareta von Haugwitz tilhørte lavadelen i Tyskland og hadde ingen inntekt da hun inngikk ekteskap med Wrangel, en av Sveriges ambisiøse og fremgangsrike militøre ledere. Ekteskapet ble kanskje av ren kjærlighet, noe som var uvanlig da, og det gav verken status eller eiendom.[trenger referanse]

Ekteskapet med C.G. Wrangel var trolig lykkelig og paret fikk elleve barn, fem sønner og seks døtre. Bare tre døtre overlevde til voksenalder. Etter trettiårskrigens slutt i 1648 levde hun en tid i Nürnberg og bosatte seg siden med maken på hans gods i svensk Pommern. Anna Margareta von Haugwitz tilhørte den gruppe kvinner som var aktive som godseiere mens maken fortsatt var i live, mens kvinner ellers vanligvis pleide å drive gods når maken var enten død eller i det minste langvarig fraværende.[trenger referanse] I Sverige levde paret omvekslende i Wrangelska palasset i Stockholm og på Skoklosters slott.

Hun synes av maken å ha fått ansvaret for godsens økonomi og drift, noe som blir merkbart av at godsenes underlydende retter søknader og klagemål og brev om godsens anliggender til henne i stedlet for maken også i hans levetid. Hun behandlet spørsmål om hvem som skulle få arrendere gårder under godset, men inngrep også i rettsanliggender, og klarte i 1665 å forhindre at en henrettelse av en dragon ble eksekvert i Kristianstad; hun tok også imot forespørsler om å anbefale søknader til maken.

Hun donerte i sitt testamente en sum penger til sin fødeby Calbe, som hvert år skulle deles ut til trengende på hennes fødselsdag. Hun døde etter langvarig sykdom. Anna Margareta von Haugwitz er begravd i det Wrangelske gravkoret i Skoklosters kirke.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svante Norrhem (2007). Kvinnor vid maktens sida 1632-1772. Falun: Nordic Academic Press. ISBN 978-91-89116-91-7. 
  • Ofredsår (swe). Stockholm: Atlantis. 1997. ISBN 91-7486-349-5. 
  • Ansikten: Matthaeus Merian den yngres porträtt på Skokloster (swe). Bålsta: Skoklosters slott. 1996. ISBN 91-972577-2-9.