Anatolij Lunatsjarskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anatolij Lunatsjarskij
Anatoliy Lunacharskiy 1925.jpg
Født11. nov. 1875[1][2]Rediger på Wikidata
Poltava[3][4]Rediger på Wikidata
Død26. des. 1933[1][5][6][7]Rediger på Wikidata (58 år)
Menton[3][4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Embete
  • People's Commissariat for Education (–1929)
  • medlem av den grunnlovgivende forsamling
  • ambassadør
  • Ambassador of the Soviet Union to Spain Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i ZürichRediger på Wikidata
Ektefelle Natalja RozenelRediger på Wikidata
Søsken Platon Vasiljevitsj LunatsjarskijRediger på Wikidata
Parti Bolsjevik, Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti, Sovjetunionens kommunistiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjet-Russland, SovjetunionenRediger på Wikidata
Gravlagt Kremlmurens nekropolisRediger på Wikidata
Medlem av Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademiRediger på Wikidata

Anatolij Lunatjarskij portrettert av Albert Engström i Moskva 1923.

Anatolij Vasiljevitsj Lunatsjarskij (russisk: Анато́лий Васи́льевич Лунача́рский, født 1875 i Poltava, død 1933 i Menton i Frankrike) var en sovjetisk politiker og forfatter.

Lunartsjarskij var fra sitt 17. år aktiv i det russiske sosialdemokratiske parti og sluttet seg i 1904 til bolsjevikfraksjonen. Da han i 1909 forsøkte å utvikle den marxistiske læren fra den idealistiske filosofis standpunkt og samtidig sammen med Maksim Gorkij og andre forsøkte å grunnlegge en ateistisk religion, hvis innerste vesen skulle være «dyrkelsen av menneskehetens ypperste egenskaper», ble han angrepet av Lenin og isolert fra bolsjevikpartiet.

I 1917 slutten han seg definitivt til bolsjevikpartiet og ble folkekommissar for undervisningsvesenet.

Som folkekommissar for undervisningsvesenet 1917–1929 forsøkte Lunatsjarskij å bygge broer mellom marxismen og forskerverdenen på den ene side, til kulturpersonligheter fra tiden før oktoberrevolusjonen.

Han skrev en mengde artikler om litteratur, teater, musikk, maleri og lignende, og en rekke teaterstykker. Blant hans verker kan nevnes Faust og byen (1918), Oliver Cromwell (1920) og Foma Kampanella (1922). Etter den andre verdenskrigs slutt i 1945 ble Lunatsjarskijs stykke Den befridde Don Quijote (1925) på Volkstheater i Wien.

I 1933 ble han utnevnt til ambassadør i Spania, men døde på vei til Madrid. Samme år brente nasjonalsosialister Anatolij Lunatsjarskijs kulturpolitiske skrift om arbeiderklassens kulturoppgaver,[9] sammen med den tyske utgave av hans teaterstykke Der befreite Don Quichote i de landsomfattende bokbålene i Nazityskland.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arbetarklassens kulturuppgifter (Stockholm: Fram, 1920) 44 s.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija, kildekvalitet dato angitt både etter juliansk og gregoriansk kalender, «11.(23).XI.1875»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Луначарский Анатолий Васильевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 3230, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Lunacharsky, Anatoly, oppført som Anatoly Lunacharsky[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Kulturaufgaben der Arbeiterklasse. Allgemeine Kultur und Klassenkultur (Berlin, Verlag Die Aktion 1919) 29 s.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]