Anacharsis Cloots
| Anacharsis Cloots | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean-Baptiste Cloots 24. juni 1755[1][2][3][4]  Kleve | ||
| Død | 24. mars 1794[1][2][3][4] (38 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Hébertistene | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jean Baptiste (Anacharsis) du Val-de-Grâce, baron du Cloots (født 24. juni 1755 i Schloss Gnadenthal i Donsbrüggen ved Kleve, henrettet 24. mars 1794) var en revolusjonspolitiker og ledende ateist i Frankrike.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, yngre år[rediger | rediger kilde]
Cloots var sønn av den nederlandsk-prøyssiske adelsmann Thomas Franziskus de Cloots (også: Clootz), en katolikk som hadde forlatt de protestantiske Nederlandene og kommet til Tyskland. Faren sendte sønnen til kirkeskoler i Brussel og Mons og til det parisiske Collège du Plessis, der han i tillegg til undervisning i katolsk tro også ble kjent med opplysningstankene til sin onkel abbé Cornelius de Pauw, en diplomat, geograf og filosof ved Fredrik den stores hoff. Deretter dro han til militærakademiet i Berlin. Etter farens døds avbrøt han sin påbegynte militære karriere, og flyttet som 20-åring til Paris. Han hadde arvet en stor formue, og levde høyt på sine rikdommer.[trenger referanse]
I Paris kom han i kontakt med de intellektuelle salonger og ble personlig kjent med Jean-Jacques Rousseau og Voltaire. I tiltakende opposisjon mot kirke og monarki forfattet han skrifter som dramaet Voltaire triomphant ou les prêtres décus (Den triumferende Voltaire eller de skuffede prester) og i 1785 reformkatalogen Voeux d’un Gallophile (En frankofils ønsker).
Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]
Han var en varm tilhenger av den franske revolusjon og var en flittig taler i jakobinerklubben og en produktiv revolusjonær forfatter. Baron Cloots tilhørte den radikale gruppen og la vekt på revolusjonens universale karakter og så en verdensomspennende revolusjonær republikk som målet.[trenger referanse]
I 1792 stilte han 12.000 livres til disposisjon for den franske republikk for å oppsette og bevæpne førti eller femti mann for menneskets kamp mot tyranniet.[trenger referanse]
Han gjorde sig kjent ved flere dramatiske utspill, som da han lot føre frem en mengde representanter for forskjellige fremmede folk, for å la disse erklære sin tilslutning til revolusjonen. Et annet dramatisk utspill var da han etter opptøyene den 10. august 1792 erklærte seg som Jesu Kristi personlige fiende[6], og avsverget kristendommen og fordømte enhver såkalt åpenbart religion. Han oppgav sitt kristne døpenavn og tok navnet Anacharsis, etter en oldtidsskikkelse som var blitt fremtatt fra glemselen i den kjente filosofiske fortelling Voyage de jeune Anacharsis en Grèce (1788) av abbé Jean-Jacques Barthélemy.
I 1792 fikk han fransk statsborgerskap og ble samme år innvalgt i konventet. Han tilhørte der Bergets venstrefløy.
Høydepunktet for hans politiske karriere var da han den 10. november 1793 organiserte den store ateistiske seremoni til ære for «Fornuften» i katedralen Notre Dame de Paris, som han omgjorde til «Fornuftens og Frihetens tempel».
Han ble henrettet i samband med Robespierres maktovertakelse sammen med hébertistene, selv om han egentlig ikke tilhørte dem.[trenger referanse]
Verker[rediger | rediger kilde]
- Voltaire triomphant ou les prêtres décus (178?) [1]
- La Certitude des preuves du mahométisme (London, 1780), published under the pseudonym of Ali-GurBer, in answer to Nicolas-Sylvestre Bergier's
- Voeux d’un Gallophile (1785).
- Certitude des preuves du christianisme
- L'Orateur du genre humain, ou Dépêches du Prussien Cloots au Prussien Herzberg (Paris, 1791)
- La République universelle ou adresse aux tyrannicides (1792).
- Adresse d'un Prussien à un Anglais (Paris, 1790), 52 p. [2]
- Bases constitutionnelles de la République du genre humain (Paris, 1793), 48 p. [3]
- Discours prononcé à la barre de l'Assemblée nationale par M. de Cloots, du Val-de-Grâce,... à la séance du 19 juin 1790 (1790), 4 p. [4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Georges Avenel: Anacharsis Cloots. L’orateur du genre humain. Paris! France! Univers!. Paris 1976 (Repr. v. 1865).
- Selma Stern: Anacharsis Cloots, der Redner des Menschengeschlechts. Ein Beitrag zur Geschichte der Deutschen in der französischen Revolution. Berlin 1914
- Bernd Schminnes: Anacharsis Cloots - Der Redner des Menschengeschlechts. Vom Baron zum visionären Revolutionär. In: Bernd Schminnes (Hg.): Anacharsis Cloots - Der Redner des Menschengeschlechts. Kleve 1988 (Ausstellungskatalog), S. 9-38.
- Roland Mortier: Anacharsis Cloots ou l’utopie foudroyée. Paris 1995.
- François Labbé: Anacharsis Cloots. Le Prussien Francophile. Paris 1999.
- Francis Cheneval: Der kosmopolitische Republikanismus – erläutert am Beispiel Anacharsis Cloots. In: Zeitschrift für philosophische Forschung. Heft 3, 2004.
- (de) Emanuel Leser: «Cloots, Johann Baptist v.». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 337–339.
- Jürgen Storost: Anacharsis Cloots. Zur Universalität des Französischen im 18. Jahrhundert. In: Jürgen Storost: In memoriam Vladimiro Macchi. Romanistischer Verlag, Bonn 2008, Seite 214–227.
- Svensk uppslagsbok. Lund 1931.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jean-Baptiste du Val-de-Grace, baron de Cloots, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Baptiste-du-Val-de-Grace-baron-de-Cloots, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15618[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cloots-jean-baptiste[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Клоотс Анахарсис, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gregory Fremont-Barnes: Encyclopedia of the Age of Political Revolutions and New Ideologies, 1760-1815, s. 329 , Greenwood Pub. Group 2007