Jean-Jacques Barthélemy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jean-Jacques Barthélemy
Jean-Jacques Barthélemy (1716-1795).jpg
Født20. januar 1716
Cassis
Død30. april 1795 (79 år)
Paris
Beskjeftigelse Antropolog, arkeolog, geistlig, numismatiker
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Royal Society, Académie française (1789–), Académie des inscriptions et belles-lettres
Utmerkelse Fellow of the Royal Society

Jean-Jacques Barthélemy (født 20. januar 1716 i Cassis i Frankrike, død 30. april 1795) var en fransk arkeolog og numismatiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var Joseph Barthélemy og Magdeleine Rastit. Barthélemy begynte sine klassiske studier ved Oratoriets college i Marseille. Han fortsatte med filosofi og teologi ved jesuittenes college, og til slutt studerte han ved lazaristenes presteseminar. Under presteutdannelen brukte han mye energi på orientalske språk, og ble etterhvert interessert i klassiske oldsaker og i særdeleshet i numismatikk.

Disse interessene ble etterhvert svært dominerende. I 1744 kom han til Paris med et anbefalelsesbrev til Claude Gros de Boze, perpetuell sekretær ved Académie des inscriptions et belles-lettres og ansvarlig for den kongelige samling av medaljer. Han ble de Bozes assistent, og i 1753 etterfulgte han ham som direktør for myntkabinettet. Han forble i denne stillingen frem til den franske revolusjon. Samlingene utøket han betydelig, omtrent til det dobbelte, ved nye kjøp, ikke minst under en reise til Italia i 1755.

Denne reisen til Italia var sammen med den franske ambassadør de Stainville. Han tilbragte tre år der med arkeologisk forskning. Choiseul hadde stor respekt for Barthélemy, og ved sin hjemkomst fikk Barthélemy flytte inn i hans residens og fikk verdifull hjelp fra ambassadøren.

I juni 1755 var han blitt valgt til Fellow of the Royal Society i London.[1]

Blant hans skrifter kan en først og fremst legge merke til den berømte Voyage de jeune Anacharsis en Grèce, fra 1788, en slags oppfølger til Anacharsis reisebeskrivelse. Året etter ble han valgt til medlem av Académie française.

Under den franske revolusjon ble Barthélemy arrestert i september 1793 som medlem av aristokratiet, og holdt fengslet i noen dager. Men straks Comité de salut public (Velfredskomiteen) fikk vite om arrestasjonen av hertuginnen de Choiseul, gav de ordre om hans umiddelbare løslatelse. Senere samme år ble han utnevnt til bibliotekar for Bibliothèque Nationale. Han takket nei til dette, men fortsatte å ha ansvaret for mynter og medaljer.

Under revolusjonen mistet han det meste av sin formue og han døde en fattig mann.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Les Amours de Carite et Polydore, roman traduit du grec, 1760
  • Voyage du jeune Anacharsis en Grèce, dans le milieu du quatrième siècle avant l'ère vulgaire, 4 vol., 1788. Très nombreuses rééditions. Texte en ligne
  • Abrégé de l'histoire grecque depuis les temps les plus anciens jusqu'à la prise d'Athènes, en 404 avant Jésus-Christ, 1790
  • Voyage en Italie, imprimé sur ses lettres originales écrites au comte de Caylus, 1801
  • La Guerre des puces, ou la Chanteloupée, poème en trois chants, 1829 Texte en ligne
Dissertations et mémoires
  • Explication de la mosaïque de Palestrine, 1760
  • Entretiens sur l'état de la musique grecque vers le milieu du IVe siècle avant l'ère vulgaire, 1777 Texte en ligne
  • Dissertation sur une ancienne inscription grecque relative aux finances des Athéniens, 1792
  • Mémoires sur la vie et quelques-uns des ouvrages de Jean-Jacques Barthélemy, écrits par lui-même en 1792 et 1793, 1798
Œuvres réunies

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Library and Archive Catalogue». Royal Society. Besøkt 11. desember 2010. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)