An Qingxu
| An Qingxu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. århundre | ||
| Død | 10. apr. 759 | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker | ||
| Embete | |||
| Far | An Lushan | ||
| Mor | Lady Kang | ||
| Søsken | An Qinghe An Qing'en | ||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet Yan | ||
An Qingxu (kinesisk: 安慶緒; pinyin: Ān Qìngxù; æranavn: Tiānchéng (天成); antatt fødselsår 732, død 10. april 759), født An Renzhi (安仁執; Ān Rénzhí), var sønnen til An Lushan, en tyrkisk-kinesisk Tang-general som startet An Lushan-opprøret og tok keisertittelen i sin egen stat, Yan. An Qingxu drepte sin far i 757 og utropte seg selv til keiser av Yan, som han styrte fra 30. januar 757 til sin død. Til slutt ble han beseiret av Tang-styrkene og beleiret i Yechang. Etter en av An Lushans generaler, Shi Siming, løftet beleiringen, og An Qingxu møtte Shi for å takke ham, ble han i stedet henrettet av Shi.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Under Tang-styret[rediger | rediger kilde]
Det er ikke kjent når An Renzhi ble født, skjønt det sies at han ikke var fylt tyve år da keiser Xuanzong ga ham den i hovedsak honorære tittel som minister for vassal-anliggender, sannsynligvis i 751. Han var An Lushans annen sønn, og moren var An Lushans førstehustru fru Kang. På et tidspunkt gav keiser Xuanzong ham navnet Qingxu.
De første definitive historiske nedtegnelser som nevner ham gjelder året 952. Det sies at An Lushan da led et nederlag i kamp mot Xi og falt ned i et hull. Han ble reddet takket være blant andre An Qingxus anstrengelser. Samme år, da An Lushans nære medarbeider Ji Wen (吉溫) kom for å møte An Lushan før han skulle legge på vei til Tang-hovedstaden Chang'an, var det An Qingxu som An Lushan sendte for for å ledsage Ji til grensene av sitt land.
Under An Lushans styre[rediger | rediger kilde]
I 755, da An Lushan gikk til opprør fra sin post i kretsen Fanyang (范陽, hvis hovedkvarter er hvor dagens Beijing ligger), synes An Qingxu å ha vært med sin far på hans ferd sørover i Kina. Som reaksjon på An Lushans opprør ble An Qingxus mor fru Kang og hans storebror An Qingzong (安慶宗), som var i keiserens hovedstad Chang'an, henrettet. Etter at An Lushan hadde erobret kommanderiet Chenliu (陳留, omtrent der Kaifeng ligger), var det An Qingxu som først fikk meldingen om at An Qingzong var blitt drept, og tårefullt informerte sin far om dette. Faren ble rasende, og henrettet de Tang-soldater som hadde overgitt seg til ham i Chenliu.
I året 756, etter at An Lushan hadde utropt seg selv til keiser i den nye staten Yan i Luoyang, utnevnte han An Qingxu til prins av Jin. Han sendte så An Qingxu avsted for å angripe Tong-passet (Tongguan). Men angrepet ble slått tilbake av Tang-generalen Geshu Han.
Tidlig i 757, etter at Yan-styrkene hadde inntatt Chang'an og drevet både keiser Xuanzong og hans kronprins Li Heng på flukt, blir det sagt at An Lushan hadde fått problemer med øynene og var blitt blind, og dessuten at han hadde fått verkesår på kroppen. Hans humør ble stadig forverret, og hvis noen av hans tjenere gikk ham på nervene, kunne de risikere å bli pisket eller slått, eller til og med bli henrettet. Han tilbragte det meste av sin tid inne i Luoyangs palass, og hans generaler så ham bare sjeldent. De viktigste embedsoppgaver ble håndtert av hans embedsmann Yan Zhuang (嚴莊), -- men til og med Yan og en favorittevnukk, Li Zhu'er (李豬兒), ble hyppig plaget og slått.
An Lushan begynte nå å favorisere en annen av sine sønner, An Qing'en (安慶恩), sønn av annenhustru fru Duan (som kan ha blitt gitt tittelen keiserinne på dette tidspunkt). An vurderte å utpeke An Qing'en til sin kronprins i stedet for An Qingxu, som ellers var ansett å være den foretrukne arvtaker.
Fadermord: An Qingxu begynte å frykte at An Lushan planla å få ham tatt av dage. Han, Yan og Li Zhu'er begynte derfor å planlegge mottiltak.
Natten til 29. januar 757,[1] mens Yan og An Qingxu holdt utkikk utenfor, fikk Li Zhu'er med seg et sverd inn i palasset og angrep An Lushan. An Lushan ville kjempe i, men klarte ikke å finne det sverd som han hadde liggende klart under sengen, og Li Zhu'er drepte ham.
Neste morgen kunngjorde Yan først til Yans embedsmenn at An Lushan var blitt alvorlig syk og hadde utropt An Qingxu til sin kronprins. Så besteg An Qingxu tronen og bekjentgjorde så at An Lushan var død.[2]
An Qingxu som keiser[rediger | rediger kilde]
Det blir sagt at An Qingxu var en svak personlighet, og at han ikke var særlig veltalende. Derfor fikk han det råd av Yan Zhuang at det var best at han ikke hadde hyppige møter med sine embedsmenn. Keiseren overlot det meste av statsstyret til Yan, og gjorde ham til prins av Fengyi. Han forsøkte også å innynde seg hos generalene ved å dele ut titler og høyere verv til dem.
Santidig var det slik at den viktige general Shi Siming var i gang med å beleire Tang-generalen Li Guangbi ved Taiyuan. Men An Qingxu beordret Shi om å vende tilbake til sin base i Fanyang, og etterlate seg general Cai Xide (蔡希德) ved Taiyuan for å holde øye med Li Guangbis bevegelser. Keiseren sendte også general Yin Ziqi (尹子奇) avsted for å angripe Suiyang, som ble forsvart av Tang-generalene Zhang Xun og Xu Yuan (許遠). Planen var at general Yin skulle innta Suiyang, og så skulle få ordre om å invadere og erobre Tang-territoriene sønnenfor floden Huai. Men general Yin var såpass fastlåst der han beleiret Suiyang, og dette vedvarte til vinteren 757, og dermed kunne ikke Yan-invasjonen av de sørlige områder iverksettes.
For å bevise sin gunst for general Shi, utnevnte keiseren Shi til prins av Guichuan, og til militærguvernør (jiedushi) av kretsen Fanyang. Ikke desto mindre begynte general Shi å neglisjere de ordre han fikk fra An Qingxi. Han styrket sin egen stilling ved å hamstre opp de forsyninger som An Lushan tidligere hadde sendt til Fanyang. An Qingxu maktet ikke å holde ham i sjakk.
Da Tang-generalen Guo Ziyi angrep Tong-passet for slik å kunne rykke frem og gjenerobre Chang'an, klarte imidlertid An å sende forsterkninger og slå tilbake Guos angrep.
Derimot lyktes at annet Tang-forsøk på å gjenerobre Chang'an. Tang-prins Li Chu av Guangping (sønn av Li Heng, som på dette tidspunkt hadde tatt seg keisertittel, som keiser Suzong), gjenerobret med støtte fra Huige Chang'an sommeren 757. Li Chus og Huige styrker rykket så frem mot øst, mot Luoyang. Vinteren 757 samlet An sine styrker og sendte dem under Yan Zhuang ledelse for å forsvare kommanderiet Shan (陝郡, tilsvarer omtrent det senere Sanmenxia i Henan). Men da Yan-styrkene støttet sammen med Tang-styrkene, så de at Huiges styrker var på Tangs side. De ble slått av frykt, og brøt sammen. Yan Zhuang og Zhang Tongru (張通儒) flyktet tilbake til Luoyang for å varsle An. Og An, etter å ha henrettet rundt 30 Tang-generaler som var tatt til fange, oppgav Luoyang og flyktet nordover, til Yecheng, som han kalte Ancheng.
Da An ankom Yecheng, hadde han bare med seg 1000 infanterister og 300 kavallerister. Men ikke lenge etter kom også Yan-generalene Ashina Chengqing (阿史那承慶), Cai Xide, Tian Chengsi og Wu Lingxun (武令珣). De hadde angrepet andre Tang-byer, men trakk seg alle til Yecheng, slik at troppestyrkene som An fikk til disposisjon utgjorde over 60.000 soldater. Dette var en mer betraktelig styrke.
An var usikker på den mektige general Shi, og sendte Ashina og An Shouzhong (安守忠) til Fanyang for å beordre Shi til å bidra med styrker han også. Samtidig hadde han gitt Ashina og An Shouzhong beskjed om å overta Shis kommando dersom sjansen skulle by seg. Men slik gikk det ikke: Shi arresterte Ashina og An Shouzhong, og underkastet seg Tang. Mange andre byer som før hadde vært under Yan-kontroll underkastet seg også Tang, og de områder som An Qingxu behersket skrumpet drastisk inn til bare Yecheng og omgivelser.
Det sies at An Qingxu ble grusom og paranoid i lys av sisse militære tilbakeslagene. Han hevnet seg hvis hans generaler gikk over til Tang: Hvis det var han-kinesiske generaler, slaktet han ned deres familier; hvis de var ikke-han, helle seres stammegruppe. Han festet også lit til anklager som Zhang rettet mot Cai, og drepte ham. Dette skapte ytterligere uro og misstemning blant hans soldater, og det ble ikke bedre da han innsatte den brutale Cui Qianyou (崔乾祐) som deres nye hærfører.
Vinteren 758 ble Yencheng gjenstand for en robust beleiring, anført av ti Tang-generaler: Styrker anført av generalene Guo Ziyi, Lu Jiong (魯炅), Li Huan (李奐), Xu Shuji (許叔冀), Li Siye, Ji Guangchen (季廣琛), Cui Guangyuan (崔光遠), Dong Qin (董秦), Li Guangbi, og Wang Sili (王思禮). An Qingxu forsøkte å kjempe seg ut av beleiringen, men ble beseiret av Tang-styrkene, og hans bror An Qinghe (安慶和) døde under forsøket.
I mens hadde general Shi snudd igjen. Han hadde på nytt brutt med Tang. An Qingxi sendte da general Xue Song til Fanyang for å be om støtte fra Shi, og tilbød ham til og med sin keisertrone. Shi satte seg da i bevegelse sørover mot Yecheng. Tang-styrkene rundt Yecheng hadde imens kommet i ulage. De var nå ni generaler (fordi Li Siye var avgått med døden i løpet av beleiringen), og de koordinerte ikke sine styrker særlig godt. Den 7. april 759[3] gikk Shi til angrep på Tang-styrkene. Det brøt da plutselig ut en voldsom storm, og begge hærstyrkene ble grepet av panikk; Shis styrker flyktet mot nord, og Tang-styrkene mot sør, og dermed var beleiringen av Yecheng brutt.
An Qingxus styrker sikret seg raskt den mat og de andre forsyninger som Tang-styrkene hadde latt tilbake da de la på flukt. Keiser Shi hadde klart å samle sine styrker igjen, og var på vei tilbake mot Yecheng - og An begynte sammen med Sun Xiaozhe (孫孝哲) og Cui å overveie om de kunne nekte Shi adgang til byen. Shi selv kommuniserte ikke med An, men han festet sammen med sine soldater, og holdt Yecheng under oppsyn.
Zhang og Gao Shang (高尚) bad keiseren om tillatelse om å møte Shi, og An var enig; Shi ga dem gaver og lot dem vende tilbake til Yecheng. An var meget usikker på hva han nå skulle foreta seg. Igjen tilbød han tronen til Shi, men Shi avslo. Istedet foreslo Shi at kanskje de begge to burde være keisere, allierte, men av hvert sitt uavhengige rike. An var lettet og fornøyd, forlot Yechengs trykkhet og møttes med Shi for at de skulle besegle alliansen med en ed.
Da An møtte Shi, knelte han ned for å takke Shi for all hjelp, og sa:
- «Jeg maktet ikke å holde riket sammen; jeg tapte de to hovedstedene, og ble beleiret. Jeg visste ikke at Deres Kongelige Høyhet ville, for Taishang Huang [det vil si for An Lushan], komme til unnsetning fra det fjerne og redde meg fra døden. Jeg er ikke oi stand til å innfri den takknemlighetsgjeld jeg står i til deg.»
Da forandret Shi plutselig sitt uttrykk og formante An:
- «Å tape de to hovedstedene er ikke noe som er verdt å nevne. Du var en sønn, og du drepte din egen far og tilranet deg hans trone. Verken Himmelen, Jorden eller gudene kan tåle deg. Jeg angrep bandittene for Taishang Huangs skyld; jeg vill ikke lytte til sin smiger.»
Shi henrettet så An Qingxu, hans fire brødre, og Gao, Sun og Cui. Han slo Ans territorier under seg selv og krevde for seg selv tittelen som keiser av Yan.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Tangshu, vol. 200, part 1.
- Xin Tangshu, vol. 225, part 1.
- Zizhi Tongjian, vols. 216, 217, 219, 220, 221.