Shi Siming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tang-dynastiet ca 700
An Lushan-opprøret

Shi Siming (kinesisk: 史思明; pinyin: Shǐ Sīmíng; født ca. 703, død 18. april 761; æranavn: Shùntiān (順天) 759-761 og Yìngtiān (應天) 761), født Shi Sugan (窣干; Sùgān), var en Tang-kinesisk general som ble med sin barndomsvenn An Lushan i hans opprør mot Tang, og som etterfulgte An Lushans sønn, An Qingxu, som keiser av Yan-staten som An Lushan etablerte. Shi Siming styrte over Yan fra 9. mai 759 til sin død.[1] Han var gift med keiserinne Xin og hadde han minst sju sønner, deriblant den senere keiser Shi Chaoyi og Shi Chaoqing.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

An Lushans opprør[rediger | rediger kilde]

Shi Siming var en av opprørslederen An Lushans ledsagere. An Lushan utløste i desember 755 et opprør mot Tang-dynastiet; bakgrunnen var maktkamp med kansleren Yang Guozhong som var fetter av den keiserlige konkubine Yang Guifei. Opprøret skulle bli kjent som An Lushan-opprøret eller An-Shi-opprøret. At opprøret fant særlig stor tilslutning, var at det tilfeldigvis sammenfalt med uår i det midtre Kina, med hungersnød, tørke og så oversvømmelser. Dette kom i tillegg til interne vanskeligheter i Tang-administrasjonen.

I desember 755 inntok An Lushan Luoyang, beseiret Tang-styrkene under Geshu Han mellom Tong-passets festning og Gulelven, tok Geshu Han til fange, og i juni 756 også erobret Chang’an. Keiser Xuanzong flyktet til Chengdu. Chang’an ble plyndret. Under flukten måtte den nå hjelpesløse keiser gi etter for sin livgardes påtrykk og la Yang Guozhong og Yang Guifei henrette - man gav dem et stort ansvar for for utbruddet av An Lushans opprør.

An Lushan utropte i februar 756 seg selv til keiser av en nydannet stat, Yan.

Keiser Xuanzong av Tang takket av, og ble etterfulfgt av sin sønn Suzhou (756-762) som kom til makt i Gansu. Han tilkalte hjelp fra uigurenes kavalleri og kunne gjenerobre Chang’an og Luoyang i oktober 757. Dette var blitt muliggjort først og fremst av at An Lushan ble myrdet tidlig i 757. Drapet var anstiftet av hans egen sønn An Qingxu, som på den måte overtok som keiser av Yan.

Shi Siming agerte på denne tid allerede nokså selvstendig, og kontrollerte Fanyang og det nordlige Hebei. An Qingxu, som ble truet av Tang-styrkene i Yecheng, sendte bud på Shi. Han bad Shi sende ham forsterkninger. Shi førte akkurat da forhandlinger med Tang-regjeringen, og det var først i begynnelsen av 759 at han sendte en relativt svak hær til An. Senere samme år henrettet han An.

Keiser av Yan[rediger | rediger kilde]

Shi Siming overtok som opprørets leder og utropte seg selv til keiser av Yan. Etter at han hadde klart å befeste sin kontroll over Hebei, krysset han høsten 759 Gulelven. Sommeren 760 inntok han atter Luoyang. Men idet den keiserlige general Li Guangbi stod i øst ved Heyang, kunne ikke Shi vende seg vestover og komme seg over Tong-passet og så erobre Chang’an.

I 761 ble Shi Siming myrdet av sin sønn Shi Chaoyi, og han ble så den siste keiseren av Yan. To år etter begikk han selvmord.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kong Liu (2012): An-Shi, Rebellion of (755–763). I: Xiaobing Li (utg.): China at War: An Encyclopedia. ISBN 978-1-59884-415-3 side 3–5
  2. ^ Kong Liu (2012): An-Shi, Rebellion of (755–763). I: Xiaobing Li (utg.): China at War: An Encyclopedia. ISBN 978-1-59884-415-3 s 3–5