Xue Song

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Xue Song
Død17. januar 773
Gravlagt Q17035909
Far Xue Chuyu
Søsken Xue E
Barn
11 oppføringer
Xue Ping, Xue Yunshi, Xue Changchao, Xue Yimou, Xue Changzu, Xue Changqi, Xue Changzong, Xue Changyun, Xue Gao, Xue Wu, Xue Yu
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Tang-dynastiet
Tang-dynastiets ti jiedushi ca år 745.
An Lushan-opprøret

Xue Song (kinesisk: 薛嵩, pinyin: Xuē Sōng, død 17. januar 773), formelt prinsen av Pingyang (平陽王), var general for den kinesiske opprørsstaten Yan, skjønt han senere underkastet seg Tang-dynastiet som han hadde kjempet mot. Han tjente så som general for Tang. Som var tilfelle med mange av de andre generalene som gikk over fra Yan til Tang med betydelige hærstyrker og territorier, fikk Xue lov til å beholde både kommando og territorum, og var halv-selvstendige fra Tang-keiserdømmets regjeringsstrukturer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det vites ikke når Xue Song var født, men han sies å ha blitt født fra det som senere er det moderne Beijing-området. Hans bestefar Xue Rengui var en velkjent general på keiser Gaozongs tid, og hans far Xue Chuyu (薛楚玉) var også general.

Selv om Xue Song kom fra slik en distingvert bakgrunn, sies det at han ikke var opptatt av å ivareta formue og eiendom, og ble med tiden en fattig mann. Det sies at han var sterk, og en god rytter og bueskytter, men at han ikke brød seg om å tilegne seg lærdom.

Under Anshi-opprøret[rediger | rediger kilde]

Da general An Lushan gikk til opprør mot keiser Gaozongs barnebarn keiser Xuanzong i 755, tok Xue Song tjeneste i Ans opprørsstat Yan. Den første klare henvisning til ham de kinesiske historiekrøniker gjelder året 758, da An Lushans sønn og etterfølger An Qingxu var beleiret av Tang-styrker i Yecheng og så seg nødt til å sende Xue avsted for å søke hjelp fra farens gamle underordnede Shi Siming. Shi beseiret etterhvert Tang-styrkene og løftet beleiringen av Yecheng, men så drepte han selv An Qingxu og overtok som keiser av Yan. Det synes som om Xue fortsatte å tjene Yan, også nå under Shi Siming.

Etter Anshi-opprøret[rediger | rediger kilde]

I 763, var Anshi-opprøret endelig nedkjempet av Tangs styrker, og Shi Simings sønn og etterfølger Shi Chaoyi begikk selvmord. Xue hadde inntil det siste forsvart Yecheng for Shi Siming, og han, sammen med flere andre sentrale Yan-generaler -- Tian Chengsi, Zhang Zhongzhi og Li Huaixian —- underkastet seg så Tang.

Tang-dynastiet, nå under keiser Xuanzongs sønn keiser Suzong, nølte med å frata dem posisjoner; man fryktet at noe slikt kunne utløse nok et opprør. Etter innstendig råd fra general Pugu Huai'en ble de tillatt å fortsette på sine repektive poster. Xue ble utnevnt til militærguvernør (jiedushi) for kretsen Zhaoyi (昭義, med hovedkvarter der den moderne by Anyang i Henan ligger), med kontroll over de seks prefekturer rundt Yecheng.

Det blir sagt at Xue regjerte kretsen Zhaoyi effektivt, og at folk fant ro og tilfredsstillelse etter de langvarige krigshandlinger. Men det sies også at han ble stadig mer uavhengig av det keiserlige Tang-styre, likesom også Zhang (som nå hadde nytt navn: Li Baochen), Tian, Li Huaiyu, Li Huaixian, og Liang Chongyi, som hver hadde kontrollen over atskillige prefekturer. Xue ble gjort til prins av Gaoping, og senere til prins av Pingyang.

Han døde i 773, og ble først etterfulgt av sin sønn Xue Ping, som imidlertid nesten med det samme oppgav posten til fordel for Xue Songs bror Xue E. Tian, som kontrollerte nabokretsen Weibo (魏博, tilsvarende det moderne Handan i Hebei), og som ønske å ekspandere, angrep så Zhaoyi og drev Xue E på flukt. Tian tok kontrollen over fire av de seks Zhaoyi-prefekturene, og Tang-regjeringen fikk tilbake kontrollehn over de to siste og slo dem etterhvert sammen med kretsen Zelu (澤潞, i det moderne Changzhi i Shangxi) men lot navnet Zhaoyi nå stå for den nye sammenslåtte enheten.

Kilder[rediger | rediger kilde]