Amiga 500 Plus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Commodore Amiga 500 Plus er en hjemmedatamaskin som ble solgt fra desember 1991, men først offisielt lansert i januar 1992. Maskinen tilhører den tredje generasjonen Amiga-maskiner, som var basert på ECS-brikkesettet og ble levert med operativsystemer i Amiga OS 2-serien. Den første maskinen av denne generasjonen var Amiga 3000, som ble lansert året før og markedsført som arbeidsstasjon for det profesjonelle markedet, og Commodore fulgte derved opp konseptet fra den andre generasjonen Amiga-modeller, med å lansere én maskin for det profesjonelle markedet og én for hjemmemarkedet i hver generasjon. Amiga 500 Plus var således ment å være arvtakeren til Commodore Amiga 500, den mest populære hjemmedatamaskinen på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-årene.

På grunn av at Commodore på dette tidspunktet verken hadde en enhetlig utviklingsplan eller oversikt over situasjonen i hjemmedatamarkedet, ble maskinen allerede tre måneder etter lansering faset ut til fordel for Amiga 600, og er således den Amiga-modellen som ble produsert kortest tid. Den ble kun solgt i et utvalg europeiske land, men det er uklart om den dermed også er den Amiga-modellen som ble solgt i minst antall. Den regnes i hvert fall for å være den sjeldneste Amiga-modellen ved siden av Amiga 3000T, ut fra hvor sjelden den dukker opp på bruktmarkedet i internettsalgskanaler som eBay og AmiBay.

Amiga 500 Plus var helt lik sin forgjenger, Amiga 500, utseendemessig og når det gjaldt funksjonalitet, tilkoblinger og utvidelsesmuligheter. Hovedforskjellen var først og fremst ECS-brikkesettet (Enhanced Chip Set) som var mer kostnadseffektivt, men likevel noe kraftigere og ga 1 mB RAM (utvidbart til 10 mB til sammen) og noe større utvalg i skjermoppløsninger enn forgjengeren. Dette tillot maskinen å kjøre Amiga OS 2.05, et vesentlig oppgradert og forbedret operativsystem i forhold til Amiga OS 1-serien. I motsetning til Amiga 3000, som hadde en relativt kraftig Motorola 68030-prosessor på 16 eller 25 MHz (avhengig av modell) og Motorola 68882 FPU, hadde Amiga 500 Plus den samme prosessoren som sin forgjenger, nemlig en Motorola 68000 på 7,09 MHz (i PAL-versjon). Denne var kraftig utdatert på lanseringstidspunktet, slik at Amiga 500 Plus lå etter sine hovedkonkurrenter i prosessorkraft. I tillegg hadde Amiga 500 Plus i likhet med sin forgjenger ikke mulighet for en intern harddisk, dette måtte kjøpes som tilleggsutstyr i et eksternt kabinett. Denne løsningen var fullstendig adekvat da Amiga 500 ble lansert i 1987, men i 1992 var interne harddisker blitt vanlig hos konkurrentene, inkludert PC-er, Apple Macintosh-er samt Atari Falcon (som ble lansert senere samme år).

Alt i alt representerte ikke Amiga 500 Plus en tilstrekkelig fremskritt til å gjøre Amigaen konkurransedyktig på hjemmemarkedet igjen. Dessuten var den kun i begrenset grad var bakoverkompatibel med Amiga 500 og 2000. Dermed opplevde brukere at deler av deres eksisterende programvare og spill ikke fungerte på den nye maskinen. Dette avskrekket også eksisterende Amiga-eiere fra å kjøpe den og bidro ytterligere til at modellen ble en flopp.