Amiga 500

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Amiga 500
Amiga 500
Utgitt1987
TypeHjemmedatamaskin
ProsessorMotorola 68000
Prosessor-hastighet7.16 MHz
Minne512 KiB, oppgraderbar til 9 MiB

Commodore Amiga 500 var en hjemmedatamaskin som ble designet av Commodore International i 1986 og produsert fra mars 1987 til desember 1991. I denne perioden var den verdens mest solgte hjemmedatamaskin.Mesteparten av salget skjedde i den ikke-kommunistiske delen av Europa - i Nord-Amerika var maskinen langt mindre populær, og den ble i liten grad markedsført utenfor disse markedene. I Norge ble den markedsført av Commodore-Amiga Norge AS, som hadde hovedkvarter i GladengveienEnsjø i Oslo, og solgt gjennom elektronikk-kjeder som Spaceworld, samt dataforhandlere og postordrebutikker.

Etter introduksjonen av den den første datamaskinen i Amiga-serien, Amiga 1000, i 1985 ønsket Commodore å bruke sin nye 16-bits teknologi som grunnlag for en ny datamaskin for hjemmemarkedet som kunne ta over etter den aldrende 8-bits storselgeren Commodore 64. Den nye maskinen fikk en kompakt, maskin-i-tastatur-utforming - slik som Commodore 64 og de fleste andre datamaskiner for hjemmemarkedet hadde på den tiden. På grunn av fremskritt i teknologien i løpet av 1986 viste Amiga 500 seg å bli noe kraftigere enn sin forgjenger - primært fordi den ble levert med mer innebygget RAM, selv om prisen var langt mer overkommelig. I juni 1987 ble Amiga 2000 lansert som en arvtaker til Amiga 1000. Kort tid etter lansering ble Amiga 2000 redesignet for å få inn nyvinningene og kostnadskuttene fra Amiga 500, og dermed kunne Commodore i praksis tilby to 100% kompatible varianter av samme maskin: Én for hjemmemarkedet og én for det profesjonelle markedet.

Amiga 500 ble levert med en Motorola 68000 prosessor som i PAL-versjonen av maskinen (for det Europeiske markedet) hadde en klokkefrekvens på 7.08 MHz. Den hadde 512 kB 40 ns RAM som kunne utvides til 1 mB med et minnekort (A501), og til 9 mB totalt via det eksterne utvidelsessporet. Det eksterne utvidelsessporet var Zorro II-basert og befant seg bak et deksel på maskinens venstre side. Dette tillot en å koble til utvidelses-systemer i egne kabinetter. For dette formålet lanserte Commodore A590 i 1989, en utvidelse med harddisk og inntil 2 mB RAM. Denne type utvidelse var svært populære, og ulike tredjepartsprodusenter tilbød en rekke løsninger med harddisker samt opptil 8 mB RAM og opptil 25 MHz Motorola 68030-prosessorer - som gjorde Amigaen konkurransedyktig med de kraftigste Intel 80386-baserte arbeidsstasjoner i bedriftsmarkendet, men også prismessig sammenliknbar med disse. Maskinen ble levert med Amiga OS 1.2-1.3-serien som operativsystem. Amiga OS var det første operativsystemet med et grafisk brukergrensesnitt etter MacOS, som ble lansert med den første Macintosh-maskinen, året før Amiga 1000. Amiga OS var det første operativsystemet med grafisk brukergrensesnitt som hadde mulighet for full preemptiv multitasking, altså å kjøre flere programmer i ulike vinduer samtidig. Dette var unikt for Amiga frem til Windows 95 ble lansert i 1995. Maskinen hadde i likhet med Amiga 1000 en innebygget 3,5" diskettstasjon for DD-disketter, med 880 kB kapasitet. Maskinen hadde utganger for stereolyd, monitor, seriellport, parallellport, ekstern diskettstasjon, samt to porter for standard 9-pins joysticker eller mus. Maskinen ble som standard levert med en mus.

Amigaens separate koprosessorer for grafikk, lyd mm. var blitt utvidet og forbedret siden Amiga 1000, og gjorde maskinen langt kraftigere enn konkurrerende og sammenliknbare maskiner som Atari ST og Apple Macintosh, særlig når det gjaldt å kjøre multimedia-applikasjoner - og dermed også spill. Dette gjorde maskinen populær til kreative sysler som produksjon av grafikk og lyd, men mye av årsaken til suksessen var at maskinen gjorde det mulig å lage langt mer avanserte videospill enn tidligere. Mange av de mest kjente spillutviklerne (som Rockstar North, Electronic Arts, Maxis og Team 17) begynte, eller vokste seg store gjennom nyvinnende utgivelser til maskinen. Utvalget av spill gjorde Amiga 500 svært attraktiv for ungdom, og prisen gjorde at mange hadde mulighet til å få en for den tiden svært kraftig datamaskin til en overkommelig pris, på samme måte som Commodore 64 på begynnelsen av 80-tallet. For mange foreldre var det mer akseptabelt å kjøpe en fullverdig datamaskin enn en ren spillkonsoll, i og med at den da også kunne brukes til "nyttige" aktiviteter som lekser. Maskinen satte dermed sitt preg på ungdomsgenerasjonen på sent 80- og tidlig 90-tall, og la i stor grad grunnlag for rekrutteringen til IT-bransjen på 2000-tallet. Mange av de som fikk en slik datamaskin gjorde en kreativ hobby ut av det, og det var derfor i miljøet rundt denne datamaskinen at data-parties som The Gathering og DreamHack oppsto.

Populariteten til Amiga 500 skapte et stort marked for tredjeparts hardware, og mot slutten av 80-tallet kunne man få en mengde utstyr og modifikasjoner, internt og eksternt, til maskinen. I desember 1991 ble Amiga 500 avløst av Amiga 500 Plus, en noe oppgradert versjon med en ny versjon av operativsystemet. Den ble imidlertid en fiasko, og den reelle arvtageren viste seg å bli Amiga 1200, som ble lansert i 1992.