Amiga 600

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Commodore Amiga 600 er en hjemmedatamaskin som ble produsert av Commodore International fra 1992 til 1993. I Norge ble den markedsført av Commodore-Amiga Norge AS, som hadde hovedkvarter i GladengveienEnsjø i Oslo, og solgt gjennom elektronikk-kjeder som Spaceworld, samt dataforhandlere og postordrebutikker. Den var ment som en oppfølger til storselgeren Amiga 500 og erstattet modellen Amiga 500 Plus, som hadde blitt lansert tidligere samme år, men Commodore hadde feilberegnet markedet sitt og maskinen floppet. Imidlertid ble restlagerne av maskinen solgt billig i østeuropeiske land som gradvis åpnet seg opp ettersom de kommunistiske regimene falt, og denne maskinen hadde derfor en liknende effekt i østeuropeiske land som det Amiga 500 hadde hatt i vesten, ved å gjøre langt mer avansert datateknologi enn tidligere tilgjengelig, til en pris som ungdom hadde råd til. Således ga den interessen for og utviklingen av IT-kompetanse i disse landene et vesentlig løft.

I likhet med sine forgjengere har maskinen et maskin-i-tastaturet-design, det vil si at maskinen og tastaturet utgjør én, kompakt enhet. Dette var en vanlig design blant hjemmedatamaskiner. Amiga 600 ser distinkt annerledes ut enn sine forgjengere fordi den følger designspråket til 4. generasjons Amiga-modeller (altså Amiga 1200 og Amiga 4000). Rent teknisk har den imidlertid mer til felles med 3. generasjons Amiga-modellene Amiga 500 Plus og Amiga 3000. Maskinen var ment å fylle hullet mellom utfasingen av den populære, men aldrende Amiga 500, og den kommende Amiga 1200, og også ment som et rimeligere alternativ til Amiga 1200 etter lanseringen av denne.

I likhet med sin forgjenger Amiga 500 Plus har Amiga 600 et ECS-brikkesett. Dette gir opptil 32 farger samtidig ut av en palett på 4096 farger, mulighet til å vise hele paletten samtidig i HAM-modus med en oppløsning på 320 x 256, og en maksimal oppløsning på 1280 x 512 i 4 farger i interlaced modus. Den ble levert med 1 mB RAM som kunne utvides til 6 mB til sammen via det interne ekspansjonssporet, og samme Motorola 68000-hovedprosessor på 7.09 MHz (i PAL-modus) som sine forgjengere Amiga 1000, 2000, 500 og 500 Plus. Dette gjorde maskinen både grafikkmessig og kraftmessig underlegen sine samtidige konkurrenter fra bl.a. Apple, ulike PC-produsenter, Acorn og Atari. I likhet med sin forgjenger Amiga 500 Plus ble den levert med Amiga OS 2.05.

Hovedforskjellen fra forgjengerne var først og fremst designen. Amiga 600 er den mest kompakte Amiga-modellen som noen gang ble produsert, og er den eneste Amiga-modellen som mangler numerisk tastatur. Til forskjell fra sine forgjengere har den plass til en intern 2.5" IDE-harddisk, og ble som oftest solgt med harddisk i. Andre forskjeller er at den, i likhet med Amiga 1200, har en innebygget RF-modulator som tillater at maskinen kobles direkte til en TV, slik at en ikke behøver en separat skjerm. Dette var en svært viktig funksjon på 80-tallet da skjermer som regel var for dyre for hjemmebrukere. Ironisk nok mangler forgjengeren fra 80-tallet, Amiga 500, denne funksjonen (men den ble som regel solgt med en ekstern A520 modulator) - mens Amiga 600 og 1200 ble lansert på 90-tallet, da en slik løsning ikke lenger var strengt nødvendig, siden datamonitorer da var blitt rimelige nok for folk flest. Amiga 600 har også, i likhet med Amiga 1200, et spor for PCMCIA-kort.

Amiga 600 led av samme problem som sin kortlivede forgjenger Amiga 500 Plus. Brukere i Vest-Europa, Commodores største marked, var ikke interessert i å kjøpe en maskin som teknisk sett var utdatert allerede på lanseringstidspunktet. I tillegg gjorde den kompakte størrelsen og mangelen på et Zorro-kompatibelt ekspansjonsspor slik Amiga 500 hadde at en hadde færre muligheter til å oppgradere maskinen for å bøte på dette. Selv om prisen på maskinen i utgangspunktet var vesentlig rimeligere enn konkurrentene, økte prisen på maskinen voldsomt dersom en ønsket å ha en harddisk i, fordi maskinen krevde en 2,5" harddisk ment for bærbare datamaskiner, noe som var ekstremt dyrt i 1992. Samtidig var de fleste brukere nå vant til å ha harddisker i datamaskinene sine, og 3.5" harddisker hadde rast i pris. Til sist var ikke Amiga 600 100% kompatibel med Amiga 500, noe som medførte at en del eksisterende programvare og spill ikke fungerte på den, så den ble heller ikke oppfattet som en god erstatning for en Amiga 500.

Som resultat av dette solgte maskinen svært dårlig. Relativt kraftige Intel 80386-baserte PCer med VGA-kort som ga 256 farger og Sound Blaster lydkort var på dette tidspunkt blitt såpass rimelige at de var et reelt alternativ for hjemmebrukere, og de fleste kundene valgte derfor enten å kjøpe PCer i stedet, eller å vente på Amiga 1200 - som var annonsert for lansering senere samme år og som så ut til å representere et reelt fremskritt for Amiga-serien. Commodore overvurderte sterkt markedspotensialet til Amiga 600 og produserte langt flere enn det de kunne selge, slik at de ble sittende med et ganske stort lager av usolgte maskiner. Dette lageret ble senere dumpet på det nyåpnede, østeuropeiske markedet - men den økonomiske skaden var skjedd, og modellen ble nok en spiker i kisten til Commodore International.