Hopp til innhold

Ambi Budd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ambi Budd var et selskap grunnlagt av Edward Gowen Budd i Philadelphia, tidlig på 1900-tallet. Selskapets virksomhet i starten var produksjon av komponenter til biler.

Budd studerte i Pennsylvania, og gjorde etter hvert store framskritt i måten å forme stål til diverse bildeler. Ved produksjon av bilhjul valgte man å presse stålplater, fremfor å støpe dem, noe som viste seg å være svært effektivt. Teknologiens suksess gjorde at man snart produserte andre bildeler, som dører, i presset stål.

I 1912 startet Budd sitt eget selskap, etter at han fant ut hvordan man kunne lage også komplekse deler i presset stål. Med hjelp av selskapets sjefingeniør fikk selskapet store ordre, som f eks. karosserier til Buick. Senere kom Budd til å bygge karosserier for Cadillac, Chrysler, Delage, Citroën, Mercedes, Morris og Nash, så vel som dører til Ford Model T. I 1916 startet Budd også Budd Wheel Company, som lagde hjul til Dodge. I 1935 begynte selskapet å lage skivebremser, først for racerbiler, senere for ordinære biler.

På grunn av høy etterspørsel for deler til Ford Model T og A, åpnet Budd en ny fabrikk i Detroit i 1925.

Louis Renault brukte Budds patenter i Frankrike, noe som fikk rettslig etterspill, og han ble tvunget til å betale royalties. Andre som fikk lisensrettigheter var Peugeot, Simca, Tatra, Austin og Fiat.

Virksomheten vokser

[rediger | rediger kilde]

I 1925 besøkte William Morris Budds fabrikk, og da han kom hjem startet han sin egen fabrikk i Coventry.

I Tyskland samarbeidet Budd med Arthur Müller, og satte opp en fabrikk for pressede stålplater kalt "ABP" (Ambi Budd Presswerke) i de gamle fabrikklokalene til Rumpler. Også denne fabrikken ble en vellykket leverandør av komponenter i presset stål. Budd eide 26% av aksjene i Adler. Fabrikken var nærmeste nabo til den tyske fabrikken som monterte Chrysler.[1] Budd bygde også karosserier til de tidlige modeller av BMW, så vel som tyske Ford. I 1943 måtte selskapet flytte under jorden på grunn av bombeangrep fra allierte fly. De lagde også deler til Focke-Wulf jagerfly, og karosserier til Volkswagen, Kübelwagen og Schwimmwagen. Krigen skulle dog bli ødeleggende for selskapets bedrifter i Tyskland. Fabrikken i Berlin be fullstendig utbombet under andre verdenskrig, og etter krigen endte Budds fabrikk i den russiske sektoren, og maskinene ble følgelig demontert. Sammen med verktøyet ble alt sendt til Sovjetunionen.

Selskapet gikk sammen med Thyssen AG og Krupp AG i 1999, og ble en del av ThyssenKrupp.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 26. februar 2007. 
Autoritetsdata