Ama Ata Aidoo
| Ama Ata Aidoo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. mars 1942[1][2][3] Abeadzi Kyiakor (Gullkysten, Det britiske imperiet)[2][4] | ||
| Død | 31. mai 2023[2][5][4] (81 år) Accra[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, romanforfatter, dramatiker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Wesley Girls' High School (1961–1964) University of Ghana (studieretning: engelsk, akademisk grad: bachelorgrad)[6] | ||
| Parti | Provisional National Defence Council[7] | ||
| Nasjonalitet | Ghana | ||
| Morsmål | Fanti | ||
| Språk | Engelsk,[8][9] fanti | ||
| Utmerkelser | Commonwealth Writers' Prize[6] Nelson Mandela Prize (1987)[10] | ||
| Debuterte | 1964 | ||
| Aktive år | 1964– | ||
| Viktige verk | Our Sister Killjoy, Anowa, No Sweetness Here, Birds, The Dilemma of a Ghost, Changes: A Love Story, Diplomatic Pounds and Other Stories | ||
Ama Ata Aidoo (1942–2023) var en ghanesisk forfatter og professor i engelsk. Hun underviste ved universiteter i USA og Afrika, og var en kort tid utdanningsminister i Ghana. Hun gikk i frivillig eksil i 1983 og bosatte seg i Zimbabwe. Hennes litterære bidrag plasserer henne blant den første generasjonen av afrikanske kvinnelige forfattere i tiden etter Ghana ble uavhengig i 1957.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Aidoo ble født i Saltpoint i Gullkysten som senere ble Ghana, som datter av en fantihøvding fra Abeadzi Kyiakor. Hun gikk på Wesley High School i Cape Coast og studerte deretter ved University of Ghana, der hun studerte engelsk litteratur fra 1961 til 1964.[11] Ved universitetet var hun aktivt medlem av teatergruppen Ghana Drama Studio[12] og deltok på forfatter-workshops.[13]
Mellom 1964 og 1967 underviste Aidoo selv ved University og Ghana i Legon som professor i engelsk, og hun har senere hatt ulike gjesteprofessorater i USA og Kenya. Aidoo har også hatt stipendiat ved Institute for African Studies, hvor hun forsket på Fanti-drama.[14]
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Aidoos forfatterskap favner en rekke sjangere. Blant annet noveller; No Sweetness Here (1970), lyrikk; Someone Talking to Sometime (1985) og An Angry Letter in January and Other Poems (1992), og romaner; Our Sister Killjoy (1977). Aidoo var også en betydelig dramatiker. Som student ved Ghana University skrev og iscenesatte hun sitt første skuespill The Dilemma of a Ghost (1965), og ble med det den første publiserte afrikanske kvinnelige dramatikeren.[14] Skuespillet Anowa (1970) er oppført en rekke steder både i Afrika og på andre kontinenter. Aidoo skrev også for barn, for eksempel The Eagle and the Chicken (1986).[15]
Aidoo framhevet i flere sammenhenger betydningen av kvinnelige erfaringer for kultur og utvikling i Afrika. I 1991 kom romanen Changes - A Love Story (på norsk som Forandringer : en kjærlighetshistorie, 1993), der hun tok opp emner som sjalusi og voldtekt innen ekteskapet og ga en overbevisende[trenger referanse] skildring av forskjellen mellom kvinnelige og mannlige perspektiv på kulturkonfliktene. Aidoo fremsto både i sitt litterære og politiske virke som en sterk talskvinne for sosial rettferdighet og kvinnenes rettigheter i det afrikanske samfunnet.[12] Dette kommer blant annet til uttrykk i novellesamlingen The Girl Who Can and Other Stories (1999). Hun var også redaktør for antologien African Love Stories (2006) (på svensk Kärlek x 21 – Afrikanska noveller (2010)), der 21 kvinnelige afrikanske forfattere er representert.[16]
I 1988 ble mottok Aidoo Fulbright-stipendet, og i 1989 var hun forfatter ved University of Richmond i Virginia.[14] I 2000 grunnla hun Mbaasem Foundation, en ikke-statlig organisasjon basert i Ghana som har til hensikt å støtte utviklingen og bærekraften til afrikanske kvinnelige forfattere.[17]
Aidoo som politiker
[rediger | rediger kilde]Fra 1982 til 1983 var hun, som første kvinne, utdanningsminister i Jerry Rawlings' regjering. Hun gjorde sitt beste for å gjøre skolegang tilgjengelig for alle ghanesere, men måtte tidlig innse at hun ikke klarte å oppnå dette mål. På grunn av politisk undertrykkelse trakk hun seg fra ministerposten og migrerte til Zimbabwe der hun blant annet jobbet med å utvikle læreplaner for kunnskapsdepartementet.[12][14]
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]| Utgitt | Original tittel | Utgitt i Norge | Norsk tittel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
| 1965 | The Dilemma of a Ghost | 1970 | Et gjenferds dilemma | skuepill og hørespill sendt av NRK |
| 1970 | Anowa | 1976 | Anowa | et skuespill basert på en ghanesisk fortelling og hørespill sendt av NRK |
| No Sweetness Here: A Collection of Short Stories | noveller | |||
| 1977 | Our Sister Killjoy: or reflections from a black-eyed squint | roman | ||
| 1986 | Someone Talking to Sometime | diktsamling | ||
| The Eagle and the Chicken | barnebok | |||
| 1987 | Birds and Other Poems | dikt | ||
| 1991 | Changes: a Love Story | 1993 | Forandringer : en kjærlighetshistorie | roman |
| 1992 | An Angry Letter in January | dikt | ||
| 1997 | The Girl Who Can and Other Stories | noveller | ||
| 2012 | Diplomatic Pounds & Other Stories | |||
| African Love Stories – an anthology | [18] |
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Nelson Mandela Prize for Poetry – 1987
- Commonwealth Writers' Prize – Afrika, 1992
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ama-Ata-Aidoo[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Celebrated Playwright Prof Ama Ata Aidoo Is Dead», utgitt 31. mai 2023, besøkt 27. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Prabook, oppført som Ama Aidoo, Prabook-ID 1344202[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Renowned Ghanaian author Ama Ata Aidoo dies at 81», utgitt 31. mai 2023, besøkt 31. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Elizabeth Puranam, «Ghanaian writer and feminist Ama Ata Aidoo dies at 81», verkets språk engelsk, publisert i Al Jazeera English, utgitt 31. mai 2023, besøkt 3. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Prof. Ama Ata Aidoo», utgitt 8. september 2009, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.postcolonialweb.org, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 120835366, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 38240355, Wikidata Q16744133
- ^ www.dvv-international.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sackeyfio, Rose A. (7. juni 2023). «Ama Ata Aidoo: the pioneering writer from Ghana left behind a string of feminist classics». The Conversation (på engelsk). Besøkt 13. mars 2025.
- ^ a b c University, Rose A. Sackeyfio Førsteamanuensis i engelsk og humanistiske studier ved Winston-Salem State. «Ama Ata Aidoo: den banebrytende forfatteren fra Ghana etterlot seg en rekke feministiske klassikere». afrika.no. Besøkt 13. mars 2025.
- ^ «Aidoo, Ama Ata 'Chri... | African Poetry Digital Portal». africanpoetics.unl.edu. Besøkt 13. mars 2025.
- ^ a b c d Saba, Alix (13. juni 2023). «Ama Ata Aidoo (1942-2023)». African Studies Association Portal - ASA (på engelsk). Besøkt 13. mars 2025.
- ^ «New Social Sciences Faculty 2004». www.brown.edu. Besøkt 13. mars 2025.
- ^ «African Love Stories: An Anthology». amazon.com. Besøkt 1. august 2010.
- ^ «Nobody could tell me writing was a man’s job». TEXT (på engelsk). Besøkt 13. mars 2025.
- ^ «African Love Stories – an anthology, Ayebia.». Arkivert fra originalen 29. april 2013. Besøkt 24. april 2013.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Ama Ata Aidoo» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ama Ata Aidoo hos Norbok
- (sv) Ama Ata Aidoo i LIBRIS
- full-text, searchable works fra Black Drama database
- AIDOO, Ama Ata International Who's Who. lest 1. september 2006.
- Ama Ata Aidoo – Her Story hos BBC World Service