Américo de Deus Rodrigues Tomás

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Américo Tomás)
Hopp til navigering Hopp til søk
Américo de Deus Rodrigues Tomás
AmericoThomaz.png
Født19. november 1894
Lisboa
Død18. september 1987 (92 år)
Cascais
Ektefelle Gertrudes Rodrigues
Utdannet ved Escola Naval
Beskjeftigelse Politiker, militær, idrettsleder
Parti União Nacional
Nasjonalitet Portugal
Utmerkelser
11 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1961), storkjede av Tårn- og sverdordenen (1963), Grand Officer of the Military Order of Avis, offiser av Santiago av sverdets orden, storkjede av Infante Dom Henriks orden, storkors med kjede av Karl IIIs orden, Grand Cross of Naval Merit with white badge (1949), Commander of the Military Order of Christ, Grand Cross of the Military Order of Christ, Storkors av de tre ordeners ordensbånd, Commander of the Military Order of Avis
Signatur
Américo de Deus Rodrigues Tomásʼ signatur

Américo de Deus Rodrigues Tomás (født 19. november 1894 i Lisboa, død 18. september 1987 i Cascais) var en admiral og president fra Portugal. Han var president fra 1958 til demokratiseringen i 1974.[1]

Tomás ble minister for marinen i 1944. Han ble valgt inn som president i Republikken Portugal i 1958, og han ble gjenvalgt både i 1965 og 1972. På denne tiden var Portugal styrt av et autoritært regime som ble ledet av den diktatoriske statsministeren António de Oliveira Salazar. På denne tiden var president-rollen i republikken bare en seremoniell rolle uten særlig mye handlefrihet eller makt.

Den pompøse stilen som Tomás ble henvist til av de kompatible statlige mediene som kontrast til det virtuelle maktesløsheten som presidentkontoret hadde under Salazar, gjorde at han ofte ble et mål for hyppige vitser i avisene og andre medier.

Da statsminister António Salazar ble kraftig hemmet av et alvorlig hjerneslag i september 1968 ble Marcello Caetano satt inn for å erstatte Salazar som Portugals statsminister. Tomás fikk en mye mer aktiv rolle i regjeringen etter at Caetano fikk statsministerrollen.

Etter at den berømte nellikrevolusjonen startet i Portugal den 25. april 1974 ble Marcello Caetano avsatt som statsminister og president Tomás ble også styrtet og sendt i eksil til Brasil frem til 1980. I 1980 fikk han vendte tilbake til Portugal.

Under nellikrevolusjonen torsdag 25. april 1974 rykket opprørske militære (ledet av lavere offiserer, «kapteinene») inn i Lisboa og tok raskt kontroll over hovedstaden. Maktovertakelsen var godt planlagt, og de møtte nesten ingen motstand fra et regime som allerede var svekket.[2][3] Folkemassene som fylte gatene da kuppet ble kjent, hindret de få regjeringsvennlige styrkene å utrette noe. Marcelo Caetano var omringet i sitt hovedkvarter ved Largo do Carmo og tryglet om å få overgi seg til general Spinola slik at massene ikke skulle ta makten.[4][5] Kvelden 25. april sto et nytt regime frem: «Den nasjonale redningsjunta» (portugisisk: Junta de Salvação Nacional) under ledelse av general Spinola sammen med general Francisco da Costa Gomes. Juntaen utstedte straks et dekret om at president Américo de Deus Rodrigues Tomás, statsminister Marcelo Caetano og alle regjeringsmedlemmer var avsatt; nasjonalforsamlingen og det hemmelige politiet ble oppløst.[6]

Tomás hadde søkte tilflukt hos en antatt regimelojal militæravdeling, men også disse overga seg raskt. Caetano overga seg klokken 17. Caetano, den avsatte president Tomás og et par statsråder ble fløyet til Madeira og reiste senere i eksil i Brasil.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wheeler (2010), s. 293
  2. ^ Bjøl, Erling (1979). De rike samfunn: de vestlige land og Japan etter 1945. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202041090. 
  3. ^ Olivas Osuna, J. J. (2014). The deep roots of the Carnation Revolution: 150 years of military interventionism in Portugal. Portuguese Journal of Social Science, 13(2), 215-231.
  4. ^ Pinto, P. R. (2015). Lisbon rising: urban social movements in the Portuguese revolution, 1974–75. Oxford University Press.
  5. ^ a b Burchett, Wilfred (1975). Portugal fra statskupp til revolusjon. Oslo: Ny dag. ISBN 8270090298. 
  6. ^ Notaker (1975) s. 39

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wheeler, Douglas (2010). Historical dictionary of Portugal. Lanham, Maryland: Scarecrow Press. ISBN 9780810870758.