Amédée Courbet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Amédée Courbet
Amédée Courbet Appert BNF Gallica.jpg
Født26. juni 1827[1][2][3]Rediger på Wikidata
AbbevilleRediger på Wikidata
Død11. juni 1885[2]Rediger på Wikidata (57 år)
MagongRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MilitærRediger på Wikidata
Utdannet ved École PolytechniqueRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Storoffiser av ÆreslegionenRediger på Wikidata

Admiral Courbet i Huế.

Amédée Anatole Prosper Courbet (født 26. juni 1827 i Abbeville i departementet Somme i Frankrike, død 11. juni 1885 utenfor MakungPescadoresøyene) var en fransk sjømilitær.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Courbet studerte ved École polytechnique og begynte i 1849 i den franske marines tjeneste. Han ble i 1856 løytnant, 1866 fregattkaptein, 1873 kaptein, 1880 viseadmiral og 1884 admiral.

1880-82 var han guvernør over straffekolonien i Ny-Caledonia.

Han ble i 1883 sjef for den franske eskadren ved Tonkin. Etter at Courbet i august 1883 hadde tvunget Annam til underkastelse, fikk han i oktober befalet over landstyrkene, hvilket befal han beholdt til februar 1884. I august 1884 fikk han befalet over samtlige franske sjøstridskrefter i de østasiatiske farvann, blokkerte havnene Keelung og Tamsui på øya Formosa (Taiwan) og gjennomførte en amfibisk operasjon mot Qing-styrkene på øya. Han ødela 24.–28. august arsenalet i Fuzhou sammen med den der liggende kinesiske flåten. Ved å sperre risinnførselen til nordlige Kina påskyndet slutten av den fransk-kinesiske krig.[trenger referanse] Fredsavtalen ble sluttet i 1885.

Han døde av kolerapandemien som brøt ut tidlig i 1880-årene.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID courbeta[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Léonore database, oppført som Amédée Anatole Prosper Courbet, Léonore LH/609/72, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Émile Ganneron, secrétaire-rédacteur au Sénat, L'Amiral Courbet d'après les papiers de la marine et de la famille, Paris Librairie Léopold Cerf, 1885.
  • Maurice Loir, lieutenant de vaisseau à bord de la Triomphante, L'escadre de l'amiral Courbet, notes et souvenirs, Berger-Levrault, 1886.
  • Maurice Loir, L'escadre de l'amiral Courbet, Berger-Levrault, 1892
  • Charles Lavauzelle, Les Troupes de marine, Paris-Limoges, les Editions Lavauzelle, 1986.
  • Jean-Pierre Rioux, Dictionnaire de la France coloniale, les Editions Flammarion, Paris, 2007.
  • Georges Toudouze, La Vie héroïque de l'amiral Courbet, Paris, les Editions militaires illustrées, 82 rue Lauriston, 1944.
  • Claude Farrère, de l'Académie française, L'Amiral Courbet, vainqueur des mers de Chine, Éditions françaises d'Amsterdam, 1953.