Pierre-Marie-Alphonse Favier
| Pierre-Marie-Alphonse Favier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. sep. 1837[1] Marsannay-la-Côte | ||
| Død | 4. apr. 1905[1] (67 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1861–), misjonær, katolsk biskop (1898–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Kina | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen[2] | ||
Pierre-Marie-Alphonse Favier (kinesisk: 樊國樑, Fan Guoliang; født 22. september 1837 i Marsannay-la-Côte nær Dijon i Frankrike, død 4. april 1905 i Beijing i Kina) var katolsk biskop i Beijing fra 1899 til sin død, og huskes mest for sin dramatiske kamp for å redde massakertruede kristne under bokseropprøret i 1900.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han studerte først ved juniorseminaret i Plombière, og deretter filosofi og ett år teologi ved presteseminaret i Dijon. Han bestemte seg så for å bli misjonær, og trådte inn hos lasaristene i Paris den 5. oktober 1858.
Prest, til Kina[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet av biskop Mouly den 10. oktober 1861, i Médaille Miraculeuse-kapellet i Rue du Bac i Paris, og forlot Frankrike i følge med msgr. Joseph Mouly den 23. februar 1862, med ankomst i Beijing den 14. juli samme år. Han begynte der sitt prestevirke for det apostoliske vikariat Beijing.
Han var leder for den katolske misjon rundt Suanhouafou da Tianjinmassakeren fant sted 21. juni 1870, og i den apostoliske vikars fravær ble det hans oppgave som midlertidig prokurator å ta seg av kontakten med myndighetene for å gjøre noe med de store ødeleggelsene misjonen var påført i byen. Deretter var han den nærmeste medarbeider til tre biskoper i Beijing. Han var således involvert i alle større kirkelige anliggender, som forhandlingene som førte til at trappistene og maristbrødrene kom til Kina.
Biskop av Beijing[rediger | rediger kilde]
Han ble bispeutnevnt 12. november 1897 og bispeviet av biskop Jules Bruguière som koadjutor for msgr. Sarthou (Beijing) med etterfølgelsesrett den 20. februar 1898. Det var han som forhandlet med Qing-hoffet om det som ble det keiserlige dekret av 15. mars 1899, som regulerte relasjonene mellom biskopene og den sivile myndighet.
Ved biskop Sarthous død den 13. april 1899 overtok han som apostolisk vikar av Beijing.
Han er mest kjent for sitt lederskap under bokseropprøret.} Rundt 3 420 personer, de fleste av dem kristne kinesere, søkte tilflukt på Beitangkirkens område i Beijing sommeren 1900 (13. juni-16. august), da området ble omringet, beleiret i tre måneder og stadig angrepet av bokserne og deres støttespillere. Rundt 400 døde enten av angrepene eller av sykdom og sult.[trenger referanse] Japanske tropper kom dem til unnsetning den 16. august.
Hans grav er i Nantang-kirken i Beijing.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Siège de la mission catholique du Pé-tang, i Annales CM: Tome LXVI (66) – 1901, s. 55-124 (se eksterne lenker, nedenfor)
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Pave Pius VI (1717-1799) *1775
- Kardinal Carlo Bellisomi (1736-1808) *1775
- Biskop Marcelino José Da Silva (1749-1830) *1790
- Biskop Roque José Carpegna Díaz (1760-1845) *1803
- Biskop François-Alexis Rameaux (1802-1845) *1840
- Biskop Bernard-Vincent Laribe (1802-1850) *1845
- Biskop Jean-Henri Baldus (1811-1869) *1845
- Biskop Louis-Gabriel Delaplace (1820-1884) *1852
- Biskop François-Ferdinand Tagliabue (1822-1890) *1870
- Biskop Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou (1840-1899) *1885
- Biskop Jules Bruguière (Brughiero) (1851-1906) *1891
- Biskop Pierre-Marie-Alphonse Favier[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ catholic-hierarchy.org favier, lest 9. januar 2021
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- J. Freri (red.): The Heart of Pekin: Bishop A. Favier's Diary of the Siege, May-August 1900, Boston: Marlier, 1901.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Alphonse Favier: Siège de la mission catholique du Pé-tang, Annales CM: Tome LXVI (66) – 1901, pp. 55 à 124 Nettutgave av biskop Faviers dagbok om beleiringen av Beitangkirken (fransk). Nettsted besøkt 28. februar 2008.
- Brev fra biskop Favier offentliggjort i The New York Times 1. desember 1901 om aspekter ved bokseroppgjøret og tiden etter Nettsted besøkt 28. februar 2008.
- Nekrolog i New York Times 5. april 1905 Nettsted besøkt 28. februar 2008.
| Forgjenger: Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou |
Apostolisk vikar av Beijing (eller Nord-Zhili) |
Etterfølger: Stanislas-François Jarlin |