Alfred Adewale Martins
| Alfred Adewale Martins | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. juni 1959[1] (64 år)Abeokuta | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1983–), katolsk biskop (1998–), diakon (1983–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Nigeria | ||
Alfred Adewale Martins (født 1. juni 1959 i Abeokuta i Ogun State i Nigeria) er katolsk erkebiskop av Lagos.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Alfred Adewale Martins ble ordinert til prest den 18. september 1983.
Biskop av Abeokuta[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til første biskop av Abeokuta den 24. oktober 1997. Han ble ordinert til biskop av den apostoliske nuntius til Nigeria, Carlo Maria Viganò, den 24. januar 1998; nedkonsekratorer var Anthony Olubunmi Okogie, erkebiskop av Lagos, og Albert Ayinde Fasina, biskop av Ijebu-Ode.
På tidspunktet for opprettelsen hadde det nye bispedømmet bare ni menigheter og åtte inkardinerte prester. Blant annet takket være hans engasjement og organiseringsinnsats steg antallet prester til 47, hvorav 38 ble inkardinert i bispedømmet; likeledes økte menighetene til 32. Under hans ledelse ble Abeokuta det raskest voksende bispedømmet i Nigeria. Det samme gjelder det katolske helsevesen der, med etableringen av det andre Sacred Heart Hospital i Aiyetoro og primærhelseklinikker i mange menigheter i bispedømmet. Sacred Heart Hospital i Lantoro har fortsatt å være en viktig leverandør av helsetjenester til den voksende befolkning i Ogun State og utover. Utdanningssektoren har også fått et løft av etableringen av Sacred Heart Catholic College i Abeokuta i 1999, og St. Patrick's Catholic College i Imeko i 2006. Videre har biskopen lyktes i å bringe tilbake flere ungdomsskoler innen bispedømmet i 2009: St. Peter's College i Olomore Abeokuta og Catholic Comprehensive High School.
I løpet av hans fjorten års bispetjeneste i Abeokuta, utførte biskop Martins også viktige roller innenfor Conference of Catholic Bishops of Nigeria (CBCN).
Erkebiskop av Lagos[rediger | rediger kilde]
Den 25. mai 2012 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av Lagos. Han etterfulgte kardinal Anthony Olubunmi Okogie, som trakk seg tilbake på grunn av å ha nådd den anbefalte aldersgrensn. Den påfølgende 29. juni, dagen for de hellige Peter og Pauls høytidelig, var han til Peterskirken i Vatikanet, hvor paven påla ham pallium over skuldrene, et symbol på fellesskap mellom Den hellige stol og metropolitanerkebiskopene.
Den seremonielle innsettelse i katedralen i Lagos fant sted den 4. august samme år, i nærvær av monsignor Augustine Kasujja, titulærerkebiskop av Caesarea in Numidia og apostolisk nuntius til Nigeria.
Erkebiskop Martins har alltid hatt sitt lands situasjon i hjerte og sinn, for eksempel når det gjelder løsrivelsesspenningene i noen grupper; i denne forbindelse erklærte han i september 2017 at «Vår regjering på alle nivåer må lytte til hva folket sier, deres bekymringer og ta dem på alvor ved å sikre at disse blir oppfylt, ellers vil kravet om løsrivelse fortsette. Uansett hva som skjer - det må være en endring i måten vi styrer landet på akkurat nå, slik at flere mennesker kan føle tilhørighet og være mindre marginalisert».
Den religiøse situasjon i Nigeria er ganske komplisert, med den nordlige delen som har et muslimsk flertall, og den sørlige del med svørt mange katolske, så sammenstøt mellom de to gruppene er svært hyppige. Et annet problem gjelder de hyppige terrorangrepene fra Boko Haram, hvis nederlag var et av hovedmålene som ble utnyttet av president Buhari for å vinne valget i 2015 og 2019, men som likevel fortsetter å kidnappe og drepe kristne.
I et intervju gitt da han nærmet seg sin sekstiårsdag i 2019, tok erkebiskop Martins opp forskjellige emner, og snakket om sin barndom og sitt valg om å gå på prestedømmets vei, samt den politiske situasjon i Nigeria.
Som leder for den katolske kirkeprovinsen Lagos' bisperåd undertegnet han den 25. januar 2024 en uttalelse som tok en avvisende stilling til erklæringen Fiducia supplicans fra Dikasteriet for Troslæren i Vatikanet, der det under visse omstendigheter ble åpnet for velsignelser av samkjønnede par.[2]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1981
- Erkebiskop Carlo Maria Viganò (1941- ) *1992
- Erkebiskop Alfred Adewale Martins (1959- ) *1998[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Pillar: COMMUNIQUÉ ISSUED BY THE CATHOLIC BISHOPS OF THE LAGOS ECCLESIASTICAL PROVINCE - No to blessing of Same-Sex Unions, 25. januar 2024, lest 9. febrtuar 2024: «We express our total agreement with the position of the Catholic Bishops Conference of Nigeria, CBCN, and that of the Symposium of Episcopal Conferences of Africa and Madagascar (SECAM) concerning the blessing of homosexual unions or same-sex couples.»]
- ^ catholic-hierarchy.org martaa, lest 8. februar 2024