Alfiva-lovene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alfiva-lovene (oppkalt etter kongsmoren Alfiva, mor til kong Svein Knutsson, og regent over Norge 10291035) var et sett med lover innført av danekongen Knut den mektige etter hans erobring av landet i 1028. Innholdet i lovene er særlig kjent fra Ågrip.[1]

Knut innførte et mer europeisk regjeringssystem, etter mønster fra danske og særlig engelske lover.[2] Han krevde direkte skatter fra bøndene, som aldri hadde vært under direkte skattlegging før. Det ble forbudt å reise utenlands uten kongens tillatelse. Et nytt leidangsystem som var hardere for bøndene ble innført.[1]

Disse nye rettighetene kongen tok, førte til en økende misnøye og var i stor grad grunnen til opprøret som kastet Alfiva og hennes sønn ut av landet i 1035. Flere av lovene ble fjernet ved Langøysund-forliket i 1040. Håkon Magnusson Toresfostre avskaffet de fleste gjenværende av disse lovene på 1090-tallet.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Krag (1995) s.158
  2. ^ Krag (1995) s.159
  3. ^ Krag (1995) s.220

Litteratur[rediger | rediger kilde]