Alexandroupolis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 40°51′0″N 25°52′0″Ø

Alexandroúpolis
Αλεξανδρούπολη
Alexandroúpolis
Fyrtårn i sentrum av byen
LandHellas Hellas
PeriferiØst-Makedonia og Trakia
PrefekturEvros
TidssoneUTC+02.00
Areal1 217 km²
Befolkning72 959 (2011)
Bef.tetthet59,95 innb./km²
Høyde over havet11 meter
NettsideNettside

Alexandroupolis
40°51′0″N 25°52′0″E

Alexandroúpoli eller Alexandroúpolis (gresk: Αλεξανδρούπολη) er en havneby i Hellas, hovedstaden i prefekturet Evros i den reionale enheten Øst-Makedonia og Trakia i Hellas. Den er en viktig havn og kommersielt senter i nordøstlige Hellas. Utenfor byen ligger Alexandroupolis internasjonale lufthavn.

Alexandroúpolis er en av de nyeste byene i Hallas, og var kun en fiskerlandsby fram til slutten av 1800-tallet. Imidlertid er den moderne byen beliggende på stedet til antikkens greske by Sale (gresk: Σάλη), en gresk by fra klassisk tid, grunnlagt av utflyttere fra øya Samothraki, og omtalt av Herodotos.[1]

Alexandroúpolis har fordeler fra sin posisjon som senter for ruter til lands og til vanns som knytter Hellas til Tyrkia.[2] Landemerker i Alexandroúpolis er blant annet byens fyrtårn i havnen, de arkeologiske stedene Mesimvria og Maroneia som strekker seg ut til den lille havnen Agios Charalambos, byens havneområde og senter for dens kommersielle aktivitet, og det nærliggende Evros Delta.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Alexandroúpoli er ca 14,5 kilometer vest for elvemunningen av Maritsa og grensen mot Tyrkia, 300 km fra Thessaloniki langs den nye riksveien Via Egnatia og 750 km fra Athen. I dag har byen en befolkning på 72 959 innbyggere.[3]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Alexandroúpoli er et handelssentrum for de omkringliggende jordbruksområdene. Her er bearbeides landbruksprodukter som appelsiner, pærer og fersken.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ruiner av Avandas, en festning utenfor byen.
Havnen i 1908.
Byens fyrtårn.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Byens historie går tilbake til 1800-tallet da området var underlagt Det osmanske rike. Steet var lenge blitt benyttet som landingsplass for fiskere fra kysten av øya Samothraki på motsatt side. En liten grend utviklet seg i området under byggingen av en jernbanelinje som knyttet tyrkiske Istanbul til de større byene i nordlige Hellas fra Kuleliburgaz. Arbeidet var en del av anstrengelsene til modernisere Det osmanske rike, og ble gitt til vestlige ingeniører fra Østerrike-Ungarn. Bosetningen vokste snart til en fiskerlandsby som ble kjent under det tyrkiske navnet Dedeağaç.

I 1873 ble den gjort til hovedbyen av kaza, en tyrkisk administrativ enhet, noe som ga den sitt navn, og kaymakam, tyrkisk underguvernør, ble utnevnt for den. I 1884 ble den forfremmet til fra en kaza og til sandsjak (tyrkisk underavdeling av en region). I 1889 ble det greske erkebispedømmet Ainos (dagens tyrkiske by Enez) overflyttet hit.[4]

Russere og bulgarere[rediger | rediger kilde]

Dedeağaç ble erobret av russerne under den russisk-tyrkiske krig (1877–1878), og russiske styrker bosatte seg i byen. De ansvarlige offiserer sørget for byggingen av brede gater som gikk parallelt til hverandre, for at tropper kunne forflyttes raskt. Det var svært ulikt de trange gatene som var karakteristisk for osmanske landsbyer og byer på denne tiden. Byen gikk tilbake til de tyrkiske osmanene ved slutten av krigen, men den kortvarige russiske tilstedeværelsen fikk en varig effekt på byens byplan.

Den 8. november 1912 ble Dedeağaç og dens jernbanestasjon erobret av bulgarske styrker med støtte fra den greske marine. Bulgaria og hellas var allierte under den den første balkankrigen, men motstandere under den andre. Dedeağaç ble erobret av greske styrker den 11. juli 1913. București-traktaten i 1913 tvang byen tilbakelevert til Bulgaria sammen med resten av vestlige Trakia.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Bulgarias nederlag under den første verdenskrig førte til endring av byens eierskap og nasjonalitet. Vestlige Trakia ble fratatt Bulgaria under betingelsene av Neuilly-sur-Seine-traktaten i 1919.[5] Alexandroúpolis var under midlertidig administrasjon av ententemaktene, ledet av den franske general Charpy.[6] I den andre halvpart av april 1920 i San Remo-konferansen besluttet statsministrene i ententemaktene (unntatt USA) at vestlige Trakia skulle bli gitt tilbake til Hellas. Imidlertid beholdt Bulgaria retten til å benytte havnen for transport av varer gjennom Egeerhavet. Endringen av vakt mellom franske og greske myndighetspersoner skjedde den 14. mai 1920 i byens postkontor.[7] I dagens postkontor er det en minneplakett for denne overdragelsen. Byen fikk snart besøk fra Alexander I av Hellas, den første greske kongen som besøkte byen og den ble omdøpt til hans ære (og slik at byen unngikk sitt forhatte tyrkiske navn).[8][9]

Den gresk-tyrkiske krig[rediger | rediger kilde]

Som følge av Hellas' nederlag i Den gresk-tyrkiske krigen i 1919–1922, trakk den greske hæren under general Theodoros Pangalos seg tilbake fra østlige Trakia til området rundt Alexandroupoli. Bulgaria forsøkte å utnytte det greske nederlaget til kreve Alexandroupoli tilbakelevert til landets kontroll, men kravet ble solid avvist av det greske lederskapet og fikk ingen støtte i Folkeforbundet.

Lausannetraktaten den 24. juli 1923 bekreftet av vestlige Trakia og Alexandroupoli skulle fortsatt være en del av Hellas. En tidligere avtale som tillot bulgarsk tilstedeværelse i havnebyen hadde utgått.

Den andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig ga Nazi-Tyskland byen til deres allierte Bulgaria.[10] Alexandroupoli var deretter underlagt bulgarsk okkupasjon mellom mai 1941 og 1944. Byen fikk en del skader på bygninger og tap i befolkningen under krigen, men ble i stor grad spart for effektene av den greske borgerkrigen (1946–1949). Kommuniststyrkene i og rundt byen var liten og løselig organisert, noe som førte til at de ikke var større kamper i området. Ved freden kunne Alexandroupoli vokse fra en by med 16 332 innbyggere i 1951 til en by med 57 812 innbyggere i 2011.

Siden 30. november 2007 har byen en vennskapsby, Edirne, i Tyrkia.[11]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Σάλη (προϊστορική εποχή, Xanthi
  2. ^ a b «Alexandroupolis», Greece, All Times Classic
  3. ^ Den nasjonale statistikktjeneste (ΕΛ.ΣΤΑΤ), Lagret via Internet Archive (Excel)
  4. ^ Chisholm, Hugh, red. (1911): «Dédéagatch». Encyclopædia Britannica 7, 11. utg., Cambridge University Press. s. 917–918.
  5. ^ «Treaty of Neuilly, article 27 (3), 48». Lib.byu.edu.
  6. ^ «New Rule in West Thrace», The New York Times, 8. desember 1919
  7. ^ «Grafiki Palia Alexandroupoli», Oldalexandroupoli.gr. 14. mai 1920
  8. ^ «Alexandroupolis, city of king Alexander I» Arkivert 6. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  9. ^ Kargakos, Sarantos I. (2000): Αλεξανδρούπολη: Μια νέα πόλη με παλιά ιστορία [«Alexandroupoli: En ny by med en gammel historie»], OCLC 47927958, s. 325–331
  10. ^ Svolopoulos, K. (2008): «The Greek foreign policy 1945-1981» i: Svolopoulos, K. et al., red.: Konstantinos Karamanlis in the 21st century, Athen, s. 310-330
  11. ^ Edirne and Alexandroupoli became sister cities

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]