Aleksej Stakhanov
| Aleksej Stakhanov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. jan. 1906 Lugovaya | ||
| Død | 5. nov. 1977 (71 år) Tsjystjakove | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, gruvearbeider, Nomenklatura | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Industrial Academy | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Ordenen helt av det sosialistiske arbeid
Helt av det sosialistiske arbeidet (1970) Arbeidets røde fanes orden Arbeidets veteran Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Miner's Glory Medal Gruvearbeiderens ære, 1. grad Gruvearbeiderens ære, 2. grad Gruvearbeiderens ære, 3. grad Leninordenen (1935) Leninordenen (1970) | ||
Aleksej Grigorjevitsj Stakhanov (russisk: Алексей Григо́рьевич Стаха́нов; født 21. desember 1905jul./ 3. januar 1906greg. i nærheten av Orjol, død 5. november 1977 i nærheten av Donetsk) var en sovjetrussisk gruvearbeider som ble utnevnt til «Helt av det sosialistiske arbeid» i Sovjet under Josef Stalin i 1930-årene.
Sommeren 1935 jobbet Stakhanov i kullgruven Central Irmino. Der foreslo han en omlegging av kullbrytningen: Han mente selve brytningen ved hjelp av pressluftshammere burde skilles fra forstøtning med pitprops for å hindre ras. Forstøtningen skulle skje ved hjelp av et større antall hjelpearbeidere.[1] 31. august 1935 fikk han anledning til å prøve sitt forslag. Det førte angivelig til at man slo alle tidligere kullrekorder, og sprengte ut hele 102 tonn kull (14 ganger hans kvote) i løpet av ett skift på 5 timer og 45 minutter.
Stakhanovs eksempel og innsats ble brukt i sovjetisk propaganda og arbeidsliv, i den såkalte Stakhanov-bevegelsen. Mens man tidligere i den såkalte «udarniki-bevegelsen» (stormtroppbevegelsen) hadde fokusert på økt arbeidsintensitet for å øke produksjonen gjorde man nå mer for å forbedre organiseringen av arbeidet og beherske teknikken.
Stakhanov ble framhevet i aviser og på plakater i lang tid fremover som modell, og andre sovjetiske borgere ble oppmuntret til å følge hans eksempel. Han dukket også opp på forsiden av Time Magazine.
Stakhanov var vararepresentant i det øverste Sovjet i Sovjetunionen av første sammenkomst. Han ble tildelt to Leninordener, Den røde fanes orden og mange andre medaljer for innsatsen i gruvedriften.
Det ble etter hans død satt spørsmålstegn ved om Stakhanov virkelig hadde fått ut så mange tonn med kull som det ble hevdet av de sovjetiske myndighetene. I 1985 trykket avisen The New York Times en artikkel der de påstod at selv om Stakhanov virkelig hadde lyktes i å få til dette så var det bare fordi det sovjetiske kommunistpartiet hadde forhåndsarrangert hendelsen for å øke den offentlige moralen.
Det ble også hevdet at han hadde flere hjelpere og at den raske kullutvinningen gjorde kullet dårligere og at det gjorde kullgruvene mer ustabile og økte risikoen for gruvearbeiderne.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Stakanov-bevegelsen», Arbeidernes leksikon bind VI, Arbeidermagasinets forlag (1936)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Aleksey Grigoryevich Stakhanov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons